Hopp til innholdet
NorskeBloggenGunnhilds leselogg
Søk

Thorbjørn Egner bøker – mine favoritter i rekkefølge

Gunnhild Nesset på brygga ved elva i Skien
Ex librisGunnhild Nesset

Kort svar

Thorbjørn Egner (1912–1990) skrev blant annet Karius og Baktus fra 1949, Hakkebakkeskogen fra 1953 og Kardemomme by fra 1955. Selv regnet han de 16 bindene av lesebøkene fra 1950–72 som sitt hovedverk. Jeg begynte med Karius og Baktus.

Hvor mange Thorbjørn Egner bøker finnes?

Jeg får ofte spørsmål om hvor mange bøker Egner egentlig skrev, og jeg har ikke noe helt enkelt tall å gi. I leseloggen min har jeg skrevet opp de titlene jeg selv har lest eller lest høyt, og så har jeg satt opp resten etter årstall for å holde orden.

Det jeg vet sikkert, er at han selv regnet de 16 bindene av Thorbjørn Egners lesebøker fra 1950–72 som sitt hovedverk. De var skrevet for 2. til 9. klasse, med to bøker for hvert klassetrinn, og kom ut på Cappelen. Han fikk St. Olavs Orden i 1972, særlig for arbeidet med lesebøkene.

Ved siden av dem står fortellingene jeg vokste opp med, og visebøkene han redigerte sammen med Kåre Siem, Alf Prøysen og Yukon Gjelseth. Når jeg sammenligner med andre oversikter jeg har laget, som for eksempel jo nesbø bøker, er Egner enklere på den måten at det ikke er en lang krimserie, men vanskeligere fordi det finnes radio-, bok-, teater- og filmversjoner av mye av det samme.

Hvilken bok bør jeg starte med?

Jeg ville startet med Karius og Baktus fra 1949. Den er kort, den er lett å lese høyt, og den jeg husker best er kontrasten mellom den røde og den sorte i de nye tegningene fra 1958-utgaven. I 1949-utgaven hadde begge rødt hår, og det synes jeg er morsomt å vite når jeg blar i dag.

Etter den ville jeg tatt Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen fra 1953 og Folk og røvere i Kardemomme by fra 1955. De to henger sammen for meg fordi begge handler om at harmonien blir brutt og skal gjenopprettes. Kardemomme by er hans mest ambisiøse verk, med et rikt typegalleri, fra Tante Sofie til Tobias i tårnet.

Til slutt ville jeg lest Musikantene kommer til byen fra 1978. Det er det siste verket hans, og det står litt for seg selv. Jeg liker å spare det til slutt, på samme måte som jeg sparer de tyngste bøkene når jeg går gjennom kristin lavransdatter eller Lars Myttings bøker i rekkefølge.

Thorbjørn Egner bøker i rekkefølge

  1. 1Ole Jacob på bytur1948Billedbok om andrikken, først hørespill i Barnetimen i 1947.
  2. 2Karius og Baktus1949Start her, synes jeg. Kort og grei å lese høyt, og fin å sammenligne med filmversjonen.
  3. 3Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen1953Radiofortelling samme år, ny utgave med utdypet dialog og nye sanger i 1978.
  4. 4Folk og røvere i Kardemomme by1955Først framført i Barnetimen for de minste i 1953, revidert og nyillustrert utgave i 1980.
  5. 5Musikantene kommer til byen1978Det siste verket, premiere som teater i 1967.

Gunnhilds rekkefølge

Er bøkene filmatisert?

Ja, flere av dem er det. Den jeg husker best er Ivo Caprinos dukkefilm Karius og Baktus, som hadde premiere i desember 1955. Den ble vist på Cannes filmfestival i 1956 og vant Filmkritikerprisen i 1956. Egner hadde laget dreiebokskisser og hadde selv fortellerstemmen.

Figurene fra Hakkebakkeskogen ble brukt i filmen Klatremus i knipe i 1955, som var reklame for sparebankene. Filmen Folk og røvere i Kardemomme by kom i 1988 i Bente Erichsens regi. Jeg har ikke sett alle filmene i sin helhet, men jeg begynte med dukkefilmen om tanntrollene fordi den ble vist om igjen da jeg var liten.

Teater har også mye å si her. Kardemomme by ble første gang framført på scenen i 1956, med samtidige premierer på Nationaltheatret, Trøndelag teater og Den Nationale Scene i Bergen. Hakkebakkeskogen hadde premiere som dukketeater i 1959 og som realteater i 1962, først i København. En opptelling i 1972 viste at Kardemomme by til da var spilt i 14 andre land, Hakkebakkeskogen i 8 land og Musikantene kommer til byen i tre andre land.

Hva kom sist av Thorbjørn Egner bøker?

Av fortellingene er det Musikantene kommer til byen fra 1978 som kom sist. Den hadde premiere som teater allerede i 1967, men bokutgaven jeg setter opp til slutt er fra 1978. Det er også den boken jeg har lest færrest ganger.

Ser jeg på det andre han gjorde, kom lesebøkene ut helt fram til 1972, og Den gule store viseboka kom i 1970. Den reviderte og nyillustrerte utgaven av Kardemomme by kom i 1980, etter at han hadde hatt ansvar for scenografien til teateroppsetningen. I 1985 kom opplesningen Folk og røvere i Kardemomme by på fjernsyn, med hans egne tegninger.

Temaparken Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark åpnet i 1991, året etter at han døde, og anlegget Hakkebakkeskogen åpnet i 2015. Han var med fra 1987 i arbeidet med å planlegge Kardemomme by, men rakk aldri å se den ferdig. Det synes jeg er vemodig å tenke på.

Andre bøker og visebøker av Thorbjørn Egner

Ved siden av de fem fortellingene over har jeg skrevet opp debutbøkene og visebøkene for meg selv. Jeg begynte med Barneboka 1940, som han skrev sammen med Sigurd Winsnes, og så Den nye barneboka året etter og Småfolk. Barneboka nr. 3 fra 1942, der han sto alene som forfatter. Fra høsten 1939 hadde han også den faste barnesiden med Truls og Kari i Illustrert Familieblad, til dels skrevet sammen med Winsnes.

Visebøkene bruker jeg mest som oppslagsbøker. Den første store viseboka kom i 1954, Den andre store viseboka i 1955 og Den gule store viseboka i 1970. De to første ble senere gjenutgitt med titlene Den røde viseboka og Den blå viseboka. Jeg liker å sette dem ved siden av andre samlinger jeg har skrevet om, som varg veum bøker og Jørn Lier Horsts bøker – Wisting og de andre seriene i rekkefølge, selv om det er helt andre sjangre, bare for å holde orden i Bøker og leserekkefølger.

Han ga også ut to kulturhistoriske reiseskildringer for voksne, fra Vågå og Rauland, og stilte ut tresnitt og tegninger på Høstutstillingen. Han ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet, det danske Statens Museum for Kunst og det svenske Nasjonalmuséet. Fra 1946 leverte han bidrag til NRKs Barnetimen, der Lauritz Johnson var redaksjonsleder, men han var aldri ansatt i NRK.

År Tittel Serie/type
1940 Barneboka 1940 Barnebok, med Sigurd Winsnes
1941 Den nye barneboka Barnebok, med Sigurd Winsnes
1942 Småfolk. Barneboka nr. 3 Barnebok
1950–72 Thorbjørn Egners lesebøker, 16 bind Lesebøker 2. til 9. klasse
1954 Den første store viseboka Visebok, senere Den røde viseboka
1955 Den andre store viseboka Visebok, senere Den blå viseboka
1970 Den gule store viseboka Visebok

Kilder

Står på samme hylle: Bøker