a-ha Take on Me – sangen, videoen og gjennombruddet
Kort svar
«Take on Me» er skrevet av a-ha-medlemmene Magne Furuholmen, Morten Harket og Pål Waaktaar. Sangen kom først i 1984, men gjennombruddet kom med nyinnspillingen og musikkvideoen i 1985. Den nådde førsteplassen på Billboard Hot 100 den 19. oktober 1985.
Mine fem å begynne med
- Take on Me (1985) – Jeg ville startet med innspillingen som brukes i den blyanttegnede musikkvideoen.
- Hunting High and Low (1985) – Debutalbumet er mitt neste valg for å sette sangen inn i en større sammenheng.
- And You Tell Me (1984) – B-siden gir et konkret spor tilbake til den første singelutgivelsen.
- Love Is Reason (1985) – Jeg tar med denne fordi den fulgte gjennombruddsversjonen på singel.
- Take on Me (Kygo Remix) (2015) – Et sammenligningsvalg der det kjente keyboardriffet er erstattet av et nytt.
Det jeg synes er mest interessant med «Take on Me», er at gjennombruddet ikke kom med én gang. Sangen måtte gjennom flere forsøk før den fant sitt store publikum. For meg gjør det historien mer spennende enn en enkel fortelling om en hit som traff med det samme.
Jeg har samlet flere slike oversikter under Musikk og verk. Her følger jeg særlig veien fram til gjennombruddet, forskjellene mellom utgivelsene og videoen som fikk så mye å si.
Hvordan ble «Take on Me» til?
Begynnelsen ligger hos Bridges, der Pål Waaktaar og Magne Furuholmen spilte sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord. Gruppen ga ut LP-en «Fakkeltog» i 1981. En annen låt de arbeidet med, «The Juicy Fruit Song», kom ikke med på platen, men hadde allerede noe av riffet som senere skulle bli så kjent.
Waaktaar og Furuholmen forsøkte seg i London før de vendte tilbake til Norge. Morten Harket, som sang i Soldier Blue, ble deretter med som vokalist. Blant demoene trioen jobbet med, var «Lesson One». Den bygde på «The Juicy Fruit Song» og utviklet seg etter hvert til «Take on Me».
I januar 1983 dro trioen til London for å prøve å få platekontrakt. Veien gikk gjennom avtaler, nye demoer og kontakt med John Ratcliff og manager Terry Slater. Til slutt fikk de kontrakt med Warner Bros. Records. Jeg synes denne bakgrunnen er verdt å ha med: Det velkjente riffet hadde en historie lenge før listeplasseringene.
Hva er forskjellen på versjonene fra 1984 og 1985?
Den første singelen kom 19. oktober 1984. Tony Mansfield produserte originalinnspillingen, og John Ratcliff sto for remiksingen. I Norge nådde utgivelsen tredjeplass, men i Storbritannia ble det bare en 137.-plass.
Alan Tarney produserte nyinnspillingen. Heller ikke den fikk umiddelbart gjennomslag i Storbritannia. Først etter to versjoner og tre utgivelser kom det store britiske gjennombruddet. I november 1985 nådde sangen andreplassen der.
Jeg ville derfor ikke brukt årstallet alene når jeg lette etter en bestemt innspilling. Utgivelsen fra 1984 og versjonen fra 1985 er forskjellige opptak. Den siste er også knyttet til debutalbumet «Hunting High and Low» og den berømte animerte videoen.
Utgivelser rundt «Take on Me»
| År | Tittel | Type |
|---|---|---|
| 1981 | Fakkeltog | LP med Bridges |
| 1984 | Take on Me | Singel, originalinnspilling |
| 1985 | Take on Me | Singel, nyinnspilling |
| 1985 | Hunting High and Low | Debutalbum |
| 2015 | Take on Me (Kygo Remix) | Digital singel |
| 2016 | Time and Again: The Ultimate a-ha | Samlealbum |
Hva kjennetegner sangen?
«Take on Me» kombinerer synthesizere og keyboard med akustiske gitarer og trommer. Tempoet er 169 taktslag i minuttet. Furuholmen spilte hovedmelodien på en Roland Juno-60, mens en LinnDrum ble brukt i innspillingen som følger den animerte videoen.
Harkets sangstemme dekker to og en halv oktav i låten. Refrenget beveger seg oppover og ender i falsett. Jeg ville lyttet etter nettopp kontrasten mellom det gjentatte synthriffet og stemmen som stadig løfter seg. Det er en konkret inngang som ikke krever at man kan musikkteori.
Hvordan ble musikkvideoen laget?
Den første videoen viste bandet foran en blå bakgrunn. Steve Barron regisserte den neste, som ble filmet i London i 1985. Der møtes levende film og blyanttegninger gjennom rotoskopering: Filmrutene tegnes over for å bevare bevegelsene.
Arbeidet omfattet bortimot 3 000 bilder og tok seksten uker. Handlingen beveger seg mellom en kafé og en tegneserieverden. Jeg synes selve grepet forklarer mye av særpreget: Tegningene er ikke bare bakgrunn, men en verden personene kan bevege seg inn i og ut av.
Warner Bros. satset på videoen i USA før singelen kom i butikkene. MTV ga den mye sendetid. Den 19. oktober 1985 nådde sangen toppen av Billboard Hot 100, som a-has eneste låt på førsteplass der.
Hvilke priser og resultater fikk «Take on Me»?
Under MTV Video Music Awards i 1986 fikk videoen seks priser og ytterligere to nominasjoner. Prisene omfattet blant annet regi, spesialeffekter, konsept og publikumsprisen. Den ble også nominert til Favorite Pop/Rock Video under American Music Awards samme år.
Singelen fikk gullsertifisering fra British Phonographic Industry. Den nådde førsteplass i Norge med nyutgivelsen og toppet singellister i 36 land. Det oppgitte verdenssalget er sju millioner eksemplarer. I 2024 passerte videoen to milliarder avspillinger på YouTube.
Hva skjedde med sangen senere?
A1 ga ut sin versjon i august 2000 og nådde førsteplass i både Norge og Storbritannia. Den 27. august 2015 kom «Take on Me (Kygo Remix)», med et nytt riff og en tropical house-utforming. Remiksen ble også tatt med på «Time and Again: The Ultimate a-ha», utgitt 18. mars 2016.
Mitt startpunkt er fortsatt innspillingen fra 1985, fulgt av originalen fra 1984. Da blir endringene lettere å høre. For andre norske sangvalg har jeg også oversikter over Åge Aleksandersens sanger og sanger av Vamp.
Kilder
- Take on Me – Wikipedia (bokmål) (hentet 13.11.2026)