Morgenstemning Grieg – fra scenemusikk til orkestersuite

Mine fem å begynne med

1. Morgenstemning (1888) – mitt førstevalg fordi stykket åpner den første suiten og er utgangspunktet for denne oversikten.
2. Åses død (1888) – jeg ville fortsatt med neste sats i samme suite.
3. Anitras dans (1888) – et naturlig neste steg før avslutningen av den første suiten.
4. I Dovregubbens hall (1888) – jeg ville tatt med avslutningssatsen for å høre hele suitefølgen.
5. Solveigs sang (1893) – min inngang til den andre suiten, der den står sist.

Årstallene i listen gjelder utgivelsen av suitene. Selve scenemusikken skrev Grieg i 1874–1875. Jeg synes dette skillet er nyttig: «Morgenstemning» hører både til en teateroppsetning og til en senere orkestersuite.

Jeg ville begynt med den første suiten og deretter undersøkt scenemusikken. Det gir en overkommelig lytterekkefølge uten at alt må tas på én gang. Andre oversikter har jeg samlet under Musikk og verk.

Hvor hører Morgenstemning hjemme i Peer Gynt?

I scenemusikken er «Morgenstemning» nummer 13 og forspill til fjerde handling. Det er skrevet for orkester. I Peer Gynt-suite nr. 1 står det først, i E-dur, foran «Åses død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall».

For meg er plasseringen den enkleste måten å holde versjonene fra hverandre på. Nummer 13 viser til scenemusikken, mens første sats viser til suiten. Opusnumrene hjelper også: Hele scenemusikken er opus 23, den første suiten er opus 46, og den andre er opus 55.

Suitene inneholder fire stykker hver. De er altså utvalg, ikke hele teatermusikken. Jeg ville derfor ikke brukt en innspilling av suitene som oversikt over alle numrene i Peer Gynt.

Hvordan begynte Griegs arbeid med Peer Gynt?

I januar 1874 fikk Grieg et brev fra Henrik Ibsen med spørsmål om å skrive musikk til Peer Gynt. Skuespillet var fra 1867. Ibsen ønsket at musikken skulle få en tydelig plass i oppsetningen og sendte detaljerte anvisninger.

Grieg takket ja og regnet først med å bli ferdig sommeren 1874. Arbeidet tok lengre tid enn han hadde sett for seg. Partituret ble først ferdig i juli 1875.

Urframførelsen fant sted på Christiania Theater 24. februar 1876, med Johan Hennum som kapellmester. Verken Grieg eller Ibsen var til stede. Mottakelsen var begeistret, og oppsetningen ble spilt 36 ganger allerede den våren.

Jeg merker meg særlig avstanden mellom planen og det ferdige arbeidet. Musikken som senere fikk et stort konsertpublikum, begynte som en krevende teateroppgave med bestemte ønsker fra dramatikeren.

Verk og utgivelser i årstallsrekkefølge

Jeg har skilt mellom komponering, suiteutgivelser og senere utgaver av scenemusikken. Da blir det lettere å se hvorfor flere forskjellige årstall følger det samme verket.

Hvordan ble suitene kjent utenfor Norge?

Den første suiten kom på forlaget C. F. Peters i 1888. Allerede samme høst ble den spilt i konsertsalene. Etter en framføring i London i mars 1889 fortalte Grieg om en voldsom publikumsreaksjon.

Ved slutten av 1891 var suiten framført på alle verdens kontinenter. Den andre suiten fulgte i 1893. Det var gjennom disse to utvalgene at Peer Gynt-musikken for alvor nådde et internasjonalt publikum.

I suite nr. 2 kommer «Bruderovet. Ingrids klage», «Arabisk dans» og «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» før «Solveigs sang». Jeg ville beholdt denne rekkefølgen ved første gjennomlytting, slik at også den andre suiten får stå som et samlet utvalg.

Hvorfor finnes det ulike utgaver av scenemusikken?

Den opprinnelige teatermusikken besto av 26 numre. Grieg var ikke fornøyd med instrumentasjonen og forbød bruk av denne utgaven. Senere bearbeidet han musikken flere ganger, sist i 1902.

Samme år var Johan Halvorsen kapellmester for oppsetningen på Nationaltheatret. Han redigerte også utgaven som kom i 1908, med 23 numre. Jeg har en egen oversikt om Johan Halvorsen og musikken hans for den som vil følge det navnet videre.

Noen numre fra originalversjonen ble lenge regnet som tapt, men dukket opp i arkiver i 1980-årene. I 1988 kom den komplette utgaven redigert av Finn Benestad. Dette er grunnen til at jeg ville kontrollert innholdet, ikke bare tittelen, når jeg velger en innspilling.

Hvilke innspillinger ville jeg undersøkt?

Sir Thomas Beechams innspilling med Royal Philharmonic Orchestra fra 1958 inneholder blant annet «Morgenstemning». Det gjør også innspillingen med Göteborgs Symfoniker og Neeme Järvi fra 1987, som omfatter nummer 1–26.

Per Dreiers innspilling med London Symphony Orchestra fra 1979 ble utgitt som det man da mente var den komplette musikken. Den manglet likevel nummer 20 og 22 i utgaven fra 1988. Jeg ville valgt etter om jeg ønsket utvalgte stykker eller hele den opprinnelige nummerrekken.

For videre lesing om en annen musiker har jeg også oversikten om Leif Ove Andsnes. Her ville jeg likevel startet enkelt: «Morgenstemning», resten av første suite og deretter den andre.