Deilig er jorden: Hele teksten og historien bak salmen

Deilig er jorden – hele teksten på bokmål

Dette er bokmålsteksten i Norsk salmebok 2013, slik Den norske kirke gjengir den.

Vers 1
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Vers 2
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Vers 3
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Teksten på nynorsk: Fager er jordi

Gunnar Torgeirsson Rysstad gjendiktet salmen til nynorsk. «Fager er jordi» ble publisert i Syn og Segn i 1900. Her er teksten med den eldre rettskrivningen som Godjul.no gjengir.

Vers 1
Fager er jordi, herleg er Guds himmel,
glade gjeng sjelene pilgrimsgong.
Gjenom dei fagre rike på jordi
gjeng me til paradis med song!

Vers 2
Tider skal koma, tider burt skal kverva,
ætt skal fylgja ættarrad.
Aldri skal tagna tonen frå himlen,
sjeli sitt glade pilgrimskvad.

Vers 3
Englane song det fyrst for hyrdingflokken,
vent det tona for sjeli mødd:
«Fred yver jordi, menneske, gled deg,
oss er ein evig frelsar fødd!»

Hvem skrev salmen, og når kom den ut?

B.S. Ingemann skrev den danske teksten i 1850. Ifølge Store norske leksikon ble den offentliggjort i Dansk Kirketidende 8. september samme år, med overskriften «Pilgrimssang».

Navnet «Deilig er jorden» kommer fra åpningslinjen. Teksten er inspirert av den tyske salmen «Schönster Herr Jesu», men Ingemanns åpning handler om jorden, himmelen og sjelenes vandring.

Vil du lese en annen salmetekst, finner du også «Gud signe vårt dyre fedreland» på NorskeBloggen.

Hvor gammel er melodien?

Melodiens opphav er ukjent. Store norske leksikon oppgir sangsamlingen Schlesische Volkslieder mit Melodien, utgitt i Breslau i 1842 av Hoffmann von Fallersleben og Ernst Richter, som den eldste trykte kilden til melodien.

Årstallet 1677 knyttes ofte til den eldre tyske salmen «Schönster Herr Jesu». Det bør ikke brukes som en sikker datering av melodien vi synger i dag.

Er den en gammel korsfarersang?

Nei. Ifølge Store norske leksikon er fortellingen om tyske korsfarere som sang den på vei til Jerusalem på 1100-tallet, en myte. Betegnelsen «korsfarersang» har likevel fulgt sangen og bidratt til utbredelsen.

Hvorfor synges den både til jul og i begravelser?

Det tredje verset knytter salmen til jul: Englene synger for hyrdene, og avslutningen forkynner at en frelser er født. Det er altså verset som begynner med «Englene sang den», som forteller om julen.

Samtidig rommer teksten mer enn julefortellingen. Bildene av pilegrimsvandringen, slektene som følger hverandre og sangen som aldri forstummer, kan leses som uttrykk for håp og trøst.

Snåsa menighetsråd i Den norske kirke fører «Deilig er jorden» opp blant mye brukte gravferdssalmer og blant salmene som egner seg særlig godt ved graven.

Ønsker du flere sangtekster til juletiden, kan du lese om «Musevisa». Flere tekster finner du i oversikten over musikk og sanger.

Vanlige spørsmål

Hvilket nummer har «Deilig er jorden» i salmeboken?

Den står som nummer 48 i Norsk salmebok 2013.

Står nynorskversjonen i Norsk salmebok 2013?

Nei. Ifølge Store norske leksikon er «Fager er jordi» ikke med i denne utgaven.

Hvilke språk står salmen på i Norsk salmebok 2013?

Den står på bokmål, nordsamisk, sørsamisk og kvensk.

Hva betyr «pilgrimsgang»?

Ordet viser til en pilegrims vandring. I første vers brukes det som et bilde på sjelenes vei til paradis.

Hvilke andre salmer er knyttet til den tyske teksten?

«Schönster Herr Jesu» ligger også til grunn for den engelske «Beautiful Savior» og den norske «Herligste Jesus, alle herrers Herre». Sistnevnte står som nummer 95 i Norsk salmebok 2013.