Hopp til innholdet
NorskeBloggenGunnhilds leselogg
Søk

Fridtjof Nansen – polferder, forskning og fredsarbeid

Gunnhild Nesset på brygga ved elva i Skien
Ex librisGunnhild Nesset

Kort svar

Fridtjof Nansen (1861–1930) var norsk polfarer, vitenskapsmann og diplomat. Han ledet den første dokumenterte kryssingen av Grønland i 1888 og fikk Nobels fredspris i 1922 for sitt humanitære og fredsskapende arbeid.

Min inngang til Fridtjof Nansen er polferdene og bøkene som fulgte dem. Men når jeg setter karrieren i rekkefølge, blir det tydelig hvor mye annet han arbeidet med. Han undersøkte nervesystemer, ble professor, representerte Norge i London og arbeidet internasjonalt for flyktninger.

Jeg har samlet de viktigste skiftene i yrkeslivet hans, sammen med bøker det går an å begynne med. Denne oversikten hører til blant mine karriereprofiler av kjente nordmenn. Jeg synes Nansen er særlig interessant fordi forskning, ekspedisjoner og offentlig arbeid stadig griper inn i hverandre.

Hvilken utdanning hadde Fridtjof Nansen?

Nansen ble født i 1861 på Store Frøen gård i Vestre Aker, rett utenfor Christiania. Han gikk på skole i Christiania og interesserte seg tidlig for naturfag. Fra 1880 til 1882 studerte han zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

I 1882 ble han ansatt som andre konservator ved Bergens Museum. Der sorterte han prøver av planter og dyr fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Han spesialiserte seg etter hvert i nevroanatomi og undersøkte blant annet slimål og lansettfisk.

Han etterfulgte Johan Koren som første konservator i 1885. Doktorgraden kom i 1888, med arbeid om nervesystemet. Forskningen hans bidro til den tidlige nevrovitenskapen og beskrivelsen av nervecellenes kontaktpunkter.

Jeg merker meg at forskerkarrieren fortsatte ved siden av de mer kjente oppgavene. Nansen var professor i zoologi fra 1897 til 1908 og deretter professor i oseanografi fra 1908 til 1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Hva gjorde Nansen på Grønland?

Den første arktiske erfaringen fikk Nansen med selfangstskuta DS «Viking» fra Arendal til Nordishavet og Grønland. Her fikk han også ideen om å gå på ski over Grønlands innlandsis.

I 1888 valgte han å krysse fra den ubebodde østkysten mot den bebodde vestkysten. Med seg hadde han Otto Sverdrup, Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen. Tidligere forsøk hadde gått motsatt vei.

Isforholdene gjorde starten vanskelig. Etter flere døgn på et drivende isflak måtte ekspedisjonen ro og seile nordover langs østkysten i små båter. Skiferden startet fra Umivik 15. august 1888. Den 29. september 1888 nådde de Ameralikfjorden på vestkysten.

Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland. Ekspedisjonen måtte overvintre i Godthåb, nå Nuuk, fordi den siste båten før vinteren hadde reist. Nansen brukte oppholdet til å studere inuittene og lære om kajakker, roing og overlevelse under ekstreme forhold.

Etterpå kom Paa ski over Grønland i 1890 og Eskimoliv i 1891. Den første ble oversatt til engelsk og tysk og fikk betydning for skiidrettens internasjonale utbredelse.

Nådde Nansen Nordpolen med Fram?

Nansen ledet Fram-ekspedisjonen fra 1893, med Otto Sverdrup som kaptein. Ideen var å la den spesialbygde skuta fryse fast og drive med havstrømmen mot Nordpolen. Bakgrunnen var en tekst av Henrik Mohn om en transpolar strøm i Polhavet.

Planen om å drive over selve polpunktet lyktes ikke. Etter to overvintringer forlot Nansen og Hjalmar Johansen skipet 14. mars 1895. De fortsatte mot Nordpolen på ski og med hundespann.

De snudde 7. april. Nansens egen måling var 86° 14′ nordlig bredde, senere korrigert til 86° 04′. Det var likevel det nordligste punktet et menneske til da var registrert å ha nådd.

De overvintret i et selvbygd kvarter på Frans Josefs land. Sommeren 1896 fortsatte de over land og i kajakker, før de møtte en britisk ekspedisjon ledet av Frederick George Jackson. De fikk skyss til Nord-Norge og kom til Vardø 13. august 1896.

Jeg synes det er viktig å skille mellom målet og resultatet: Nansen nådde ikke Nordpolen, men ferden satte en ny nordlig rekord. Fram kom også tilbake, og deltakerne ble feiret langs kysten på reisen til Oslo.

Hvordan ble Nansen diplomat?

I 1905 deltok Nansen aktivt i arbeidet for norsk selvstendighet. Han brukte foredrag, avisinnlegg og sin internasjonale berømmelse til å forklare det norske synet på unionen med Sverige.

Statsminister Christian Michelsen sendte ham som uoffisiell diplomat til London og Berlin. Nansen skrev også kampskriftet Norge og Foreningen med Sverige og holdt tale på Festningsplassen 17. mai 1905.

Fra 1906 til 1908 var han Norges første minister i London. Der oppnådde han britiske garantier for norsk territoriell suverenitet. Dette er et tydelig karriereskifte: Polfareren fikk en formell rolle som norsk representant i utlandet.

Han var med på å stifte Frisinnede Venstre i 1909. I 1918 ble han første formann i Den norske forening for Nationernes Liga, og i 1925 deltok han i stiftelsen av Fedrelandslaget.

Hvorfor fikk Nansen Nobels fredspris?

Etter første verdenskrig arbeidet Nansen med hjemsendelse av krigsfanger og hjelp til flyktninger. Folkeforbundet og Røde Kors ga ham ansvar for å lede utvekslingen av krigsfanger. Fanger fra 26 land ble sendt tilbake til hjemlandene sine.

I april 1920 ble han Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Gjennom dette arbeidet skapte han Nansenpasset, som skulle hjelpe statsløse flyktninger. Passet ble etter hvert anerkjent av de fleste stater.

Nansen fikk Nobels fredspris i 1922 for sitt humanitære og fredsskapende arbeid. Han brukte storparten av prispengene på greske bosettinger for flyktninger i Trakia og på jordbruksstasjoner i Sovjetunionen. Noe ble satt av til hjelp for statsløse flyktninger.

Han bidro også til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923. Utover i 1920-årene engasjerte han seg særlig for armenske flyktninger.

Hvilke bøker av Nansen ville jeg startet med?

Jeg ville startet med Paa ski over Grønland dersom målet er å følge den tidlige polarkarrieren. Deretter ville jeg gått videre til Eskimoliv. De to utgivelsene knytter seg til Grønlandsferden og oppholdet som fulgte.

Gjennom Sibir handler om reisen ned Jenisej til Krasnojarsk i 1913. For en annen inngang finnes samlinger av artikler, taler og brev. Jeg ville valgt disse dersom interessen først og fremst gjelder Nansen som offentlig stemme, fremfor ekspedisjonene.

År Verk/program Rolle/type
1885 Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi Vitenskapelig avhandling
1890 Paa ski over Grønland Bok etter Grønlandsferden
1891 Eskimoliv Bok etter Grønlandsoppholdet
1913 Gjennem Sibirien Reisebok
1942 Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen Samling redigert av A. H. Winsnes
1961–1978 Fridtjof Nansen: Brev Brevutgave ved Steinar Kjærheim
2011 Eventyrlyst Samling redigert av Erling Kagge

Fridtjof Nansens karriere i årstall

  • 1880–1882: Studerte zoologi i Kristiania.
  • 1882: Ble andre konservator ved Bergens Museum.
  • 1888: Tok doktorgraden og ledet kryssingen av Grønland.
  • 1893: Startet Fram-ekspedisjonen.
  • 1895: Gikk mot Nordpolen med Hjalmar Johansen.
  • 1897: Ble professor i zoologi.
  • 1906–1908: Var Norges minister i London.
  • 1908: Ble professor i oseanografi.
  • 1920: Ble Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger.
  • 1922: Mottok Nobels fredspris.

Hvordan lever Nansens arbeid videre?

Nansenmedaljen ble opprettet i 1954 som en internasjonal hedersbevisning for innsats for flyktninger. Siden 2001 har den vært knyttet til Nansenprisen. Navnet hans er også knyttet til forskningspriser og Fridtjof Nansens Institutt.

For meg er det særlig forbindelsen mellom kunnskapsarbeid og offentlig innsats som gjør karrieren verdt å følge. Blant andre personoversikter på bloggen har jeg også samlet Karen-Anna Eggens utdanning og forskning og Fredrik Solvangs karriere.

Kilder

Står på samme hylle: Kjente nordmenn