Gustav Vigeland – karrieren og verkene bak skulpturparken

For meg er Vigelandsanlegget den naturlige inngangen til Gustav Vigeland. Men bak skulpturparken ligger en karriere som også rommer treskjæring, portrettbyster, utsmykning av Nidarosdomen og utformingen av medaljen til Nobels fredspris.

Jeg ville derfor ikke stoppet ved parken alene. I oversikten min over kjente nordmenn og karrierene deres hører Vigeland hjemme både som håndverker og som kunstner med store offentlige oppdrag.

Hvordan ble Gustav Vigeland billedhugger?

Gustav Vigeland ble født i Mandal i 1869. Han fikk tidlig undervisning i treskjæring av Tarald Lauen. I 1884 begynte han som lærling hos treskjæreren Thorsten Christensen Fladmoe i Kristiania, og på kveldstid tok han kurs på Tegneskolen.

Han vendte tilbake til Kristiania i 1888 med ambisjoner om en kunstnerkarriere. I februar 1889 oppsøkte han billedhuggeren Brynjulf Bergslien med egne skisser. Bergslien og kunsthistorieprofessor Lorentz Dietrichson bidro til at kunstinteresserte støttet den unge kunstneren økonomisk.

Samme år debuterte han på Høstutstillingen med statuettgruppen «Hagar og Ismael». I 1890 begynte han som assistent hos Mathias Skeibrok, der han også kunne arbeide med egne verk. Jeg synes denne starten er verdt å ta med: Veien gikk fra praktisk treskjæring til modellering og utstillinger.

Studiereisene og de første utstillingene

Et stipend i 1890 ga Vigeland anledning til å reise til København og arbeide i atelieret til Vilhelm Bissen d.y. Der arbeidet han med helfigurgruppen «Forbannet», som fikk god mottakelse på Høstutstillingen året etter.

I 1893 oppholdt han seg i Paris og fikk møte Auguste Rodin og studere verkene hans. Året etter laget Vigeland relieffet «Helvete». I 1895 gikk en ny studiereise til Firenze, med et opphold i Berlin underveis. I Firenze studerte han renessansekunst.

Vigeland holdt to separatutstillinger gjennom karrieren. Den første, i 1894, omfattet 51 verk. Den andre, i 1899, hadde 42 verk. For meg gjør disse tallene det tydelig at han hadde en betydelig produksjon lenge før skulpturparken tok form.

Portrettbyster, monumenter og Nobels fredspris

Fra 1890-årene laget Vigeland portrettbyster på eget initiativ. Arbeidet ga ham teknisk øvelse, samtidig som bystene kunne selges til offentlige institusjoner og private samlere. Han skal ha utført 100 portrettbyster, med særlig stor aktivitet i perioden 1901–1907.

Blant dem han portretterte, var Henrik Ibsen, Arne Garborg, Knut Hamsun, Edvard Grieg, Aasta Hansteen, Jonas Lie og Fridtjof Nansen. Jeg ville tatt med disse arbeidene i enhver oversikt over Vigeland, fordi de viser en annen side enn de store figurgruppene i parken.

Fra 1898 til 1902 arbeidet han med utsmykning av Nidarosdomen. Et reisestipend ga ham også mulighet til å studere gotisk kunst i Frankrike og England. I 1901 vant han konkurransen om utformingen av medaljen til Nobels fredspris. Samme år ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, og i 1929 fikk han Storkorset.

Blant monumentene fra denne delen av karrieren er «Abelmonumentet» og statuen av Rikard Nordraak, begge fra 1905. Deretter fulgte Camilla Collett i 1906 og Henrik Wergeland i 1907.

Utvalgte verk av Gustav Vigeland

Jeg har skilt mellom ferdige verk og arbeider som strakte seg over flere år. Tabellen er et utvalg, ikke en fullstendig verksliste.

Hvordan ble Vigelandsanlegget til?

Vigeland begynte å lage skisser til en monumental fontene i 1901. I 1906 viste han en modell på Kunstindustrimuseet. Året etter kom det kommunale vedtaket som satte arbeidet i gang for fullt.

Plasseringen var lenge uavklart. Fontenen var først tenkt foran Stortinget, og senere foreslo Vigeland Abelhaugen i Slottsparken. I 1924 ble området vest for Frognerdammen valgt. Da ble prosjektet også utvidet med en bro og et inngangsparti mot Kirkeveien.

«Monolitten» krevde et eget, langvarig arbeid. Steinblokken kom på plass i februar 1927 og ble reist 15. august 1928. Uthoggingen pågikk fra 1929 til 1943. Sommeren 1943 var den ferdig hugget.

Monteringen av broens 58 bronseskulpturer begynte i mai 1940. Vannet i fontenen ble skrudd på i 1947, og først rundt 1950 var de fleste skulpturene på plass. Jeg synes dette er viktig å holde fra hverandre: Anlegget ble utviklet gjennom mange år og var ikke ferdig ved Vigelands død i 1943.

Atelieret, museet og tresnittene

I 1919 inngikk Vigeland en prinsippavtale om å gi Oslo kommune livsverket sitt mot å få atelier og museum. Den formelle avtalen ble undertegnet i 1921. Bygningen som i dag huser Vigelandmuseet, ble oppført av kommunen i 1920-årene.

Jeg ville også sett nærmere på tresnittene. Vigeland begynte med dem i 1914, og museet har registrert 430 tresnitt fra perioden 1914–1940. Motivene er ofte dramatiske landskap inspirert av sørlandsnaturen. Det er en del av produksjonen som fortjener plass ved siden av skulpturene.

Gustav Vigelands karriere i årstall

• 1884: Begynner i lære som treskjærer i Kristiania.
• 1889: Debuterer på Høstutstillingen.
• 1898–1902: Arbeider med utsmykning av Nidarosdomen.
• 1901: Vinner konkurransen om fredsprismedaljen.
• 1907: Fonteneprosjektet får kommunal støtte.
• 1914: Begynner å lage tresnitt.
• 1921: Undertegner avtalen med Oslo kommune.
• 1924: Plasseringen av Vigelandsanlegget blir bestemt.
• 1947: Fontenen får vann.

Jeg liker å følge slike yrkesveier fra de første arbeidene til det personen blir mest kjent for. Andre karriereoversikter jeg har samlet, er sidene om Aksel Hennie og Espen Lind.