Alf Prøysen – kjente sanger med år og bakgrunn

Kjente Prøysen-sanger med årstall

En sang kan ha flere viktige årstall: Den kan være framført i radio før den kommer på plate, og senere bli utgitt som bok. Derfor viser tabellen hva hvert år gjelder, i stedet for å samle ulike utgivelser under ett uklart årstall.

Prøysens repertoar omfatter også «Du ska få en dag i mårå», «Jørgen Hattemaker», «Tango for to» og «Romjulsdrøm». Sangene hans favner både barn og voksne; ikke alle Prøysen-viser er barneviser eller julesanger.

Musevisa – fra Barnetimen til plate og bildebok

Høsten 1946 ba Lauritz Johnson i NRK Prøysen om å skrive en ny julesang til Barnetimen. Resultatet ble «Musevisa», med tekst til en gammel reinlender.

Visen ble framført i Barnetimen i 1946. Prøysen spilte den inn i april 1949, og den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1091. Samme år kom bildeboken med illustrasjoner av Willie Nordrå.

NRK omtalte i 2008 en uenighet om tilblivelsesåret: Ove Røsbak daterte visen til 1946, mens Vidar Lønn-Arnesen hevdet 1948. Den vanlige dateringen er 1946. Du kan lese mer om bakgrunnen på siden om Musevisa.

Hvem skrev teksten og melodien til Julekveldsvisa?

Alf Prøysen skrev teksten, og Arnljot Høyland skrev melodien. Høyland var også professor ved NTH. I et intervju med TONO forteller Elin Prøysen at faren brukte en melodi Høyland tidligere hadde skrevet til en revyvise.

Juleteksten ble skrevet på oppdrag fra Nils Johan Rud, redaktør i Magasinet for alle. Den sto første gang på trykk i bladets julenummer i 1951, under tittelen «Julkvelds-visa».

Prøysen spilte inn sangen 4. oktober 1952, med Robert Normann på gitar. Innspillingen ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1342. Ifølge NRK fikk Høyland komponistkrediteringen i 1955 etter at Prøysen selv insisterte på det.

Leter du etter flere sanger til jul, finner du også en egen side om «Deilig er jorden».

Teddybjørnens vise – fra barnevise til familiefilm

«Teddybjørnens vise» har tekst av Prøysen og tradisjonell melodi. Prøysen spilte den inn med orkester i Oslo i oktober 1950. Innspillingen ble utgitt på Columbia GN 1207.

I 1951 kom sangen i bokform i «Teddybjørnen og andre viser». Den ble senere grunnlaget for familiefilmen «Teddybjørnens jul» fra 2022, regissert av Andrea Eckerbom.

Husmannspolka og gjennombruddet i 1948

I september 1948 kom tre nye Prøysen-plater: to med barnesanger, blant annet «Lillebrors vise», og én med voksenvisene «Husmannspolka» og «På Hamar med slakt». De to voksenvisene var altså på samme plate, ikke hver sin.

Samme år kom «Drengstu’viser». Ifølge Store norske leksikon solgte viseboken 135 000 eksemplarer. Platesalget og opptredenene i radio bidro til det store gjennombruddet.

Prøysen skrev ikke alle melodiene selv

Finn Ludt og Bjarne Amdahl var to sentrale komponister i Prøysens karriere. Store norske leksikon fremhever samarbeidet med dem som viktig for suksessen hans.

For «Musevisa» og «Teddybjørnens vise» er melodien tradisjonell, mens «Julekveldsvisa» har en navngitt komponist. Når du ser etter noter eller innspillinger, er det derfor nyttig å skille mellom tekstforfatter og komponist.

Tidlige radioopptak viser hvorfor årstallene kan variere

NRK har bevart opptak av «Sirkusvisa» og «Godnattsang» fra Lørdagsbarnetimen 17. august 1946. Innslaget ble tatt opp 12. august samme år. I 2014 fortalte NRK at også «Blåbærturen» fra denne sendingen var funnet igjen.

Disse opptakene viser at viser kunne være kjent fra radio før de kom på plate. Et plateår forteller derfor ikke nødvendigvis når Prøysen skrev eller først framførte sangen.

Du finner flere sangoversikter og bakgrunnshistorier i Musikk og sanger.

Vanlige spørsmål

Hva var Alf Prøysens første plate?

Prøysen spilte inn sin første grammofonplate i april 1947. Den inneholdt «Bare pappa hadde tid» og «Frøken gi meg himlens nummer». Platene fra gjennombruddsåret 1948 var dermed ikke platedebuten hans.

Hvilke sanger passer til en liste med Prøysens julesanger?

«Musevisa», «Julekveldsvisa» og «Romjulsdrøm» er naturlige valg. «Teddybjørnens vise» er en barnevise som også har fått en tydelig tilknytning til jul gjennom filmen «Teddybjørnens jul».

Hva betyr «trad.» når melodien er oppgitt?

Det betyr tradisjonell melodi uten kjent komponist. Prøysen brukte blant annet tradisjonelle melodier til «Musevisa» og «Teddybjørnens vise».

Er «Lillebrors vise» og «Lillebrors viser» det samme?

«Lillebrors vise» er en sang som kom på plate i 1948. «Lillebrors viser» er tittelen på en bok med barneviser som kom i 1949.

Hvilke komponister samarbeidet Prøysen særlig med?

Finn Ludt og Bjarne Amdahl var sentrale samarbeidspartnere. Arnljot Høyland skrev melodien til «Julekveldsvisa».