Jahn Teigen sanger – kjente låter, album og karriere

Mine fem å begynne med

1. Mil etter mil (1978) – jeg ville startet med sangen som ble en salgssuksess etter null poeng i Eurovision.
2. Optimist (1989) – mitt neste valg, med en Grand Prix-historie som viser den sterke publikumsstøtten.
3. Do re mi (1983) – jeg tar den med fordi den ga ham hans beste plassering i Eurovision.
4. Adieu (1982) – jeg ville også hørt duetten med Anita Skorgan som vant den norske finalen.
5. Klovn uten scene (1988) – mitt albumvalg som neste steg, og hans første album på toppen av VG-lista.

Hvilke Jahn Teigen-sanger bør jeg begynne med?

Jeg ville brukt de fem valgene over som en inngang, ikke som en rangering av hele karrieren. Jahn Teigen rakk over 40 album og mer enn 60 singler. Det er mye å orientere seg i, særlig når både band, soloutgivelser og scenearbeid skal med.

«Det vakreste som fins» og «Min første kjærlighet» hører også til de kjente sangene hans. Jeg ville satt dem ved siden av Grand Prix-låtene, slik at konkurransehistorien ikke får stå for hele bildet. Samarbeidet med Rolf Løvland omfattet blant annet «Glasnost», «Slå ring», «Optimist», «Det vakreste som fins» og «Gi meg fri» i årene 1988–1992.

Jeg samler slike oversikter under Musikk og verk. For Teigen synes jeg det er nyttig å skille mellom enkeltsangene folk leter etter, og albumene som gir en lengre vei inn i musikken.

Fra The Enemies til Popol Ace og Prima Vera

Bandhistorien begynte før solokarrieren. I 1964 debuterte Teigen som bassist i The Little Stones. Året etter startet han The Enemies. Bandet var inspirert av The Beatles og spilte rhythm and blues og beat.

I 1967 kom singelen «Wishes»/«Not Even You». Teigen var med på å skrive A-siden. Vinteren 1967–1968 fulgte bandets første LP, The Enemies. Deretter gikk veien gjennom britiske Red Squares og israelske Lions of Judea, før han kom tilbake til Norge høsten 1970.

Han ble vokalist i Arman Sumpe D.E., som skiftet navn til Popol Vuh og senere til Popol Ace i 1975. Samme år takket han nei til å prøvesynge for Genesis fordi han ville fortsette med Popol Ace. Jeg synes det er et viktig holdepunkt: Teigens karriere var godt i gang før «Mil etter mil».

Etter at han sluttet i Popol Ace i 1977, satset han som soloartist. Samtidig arbeidet han med Herodes Falsk og Tom Mathisen i Prima Vera. Gruppen turnerte og ga ut album fra 1977 til 1984, og laget også filmer og sceneoppsetninger. Humoren og solomusikken hører dermed til samme periode, ikke til hver sin avgrensede karriere.

Hva skjedde med «Mil etter mil» og «Optimist»?

I Eurovision Song Contest i 1978 fikk «Mil etter mil» null poeng. Likevel ble sangen en stor salgssuksess hjemme. Den lå på VG-lista i 19 uker, med fem sammenhengende uker øverst. Albumet This Year’s Loser fulgte opp med 16 uker på albumlista.

Jeg synes kontrasten mellom resultatet og platesalget forklarer hvorfor akkurat denne sangen får så stor plass i historien om Teigen. Null poeng ble ikke slutten på interessen. Det ble tvert imot starten på et stort gjennombrudd som soloartist.

«Optimist» fikk en annen Grand Prix-historie. I 1989 gikk sangen ikke videre til superfinalen, selv om Teigen var forhåndsfavoritt. Publikum svarte med trampeklapp og ropte navnet hans. Jeg ville hørt sangen før jeg fordypet meg i resultatet; konkurranseplasseringen sier ikke alt om hvilken plass den fikk hos publikum.

Hvor mange ganger deltok Jahn Teigen i Melodi Grand Prix?

Teigen deltok som artist i 14 norske finaler, flere enn noen andre. Første gang var i 1974 med «Hvor er du?», framført med lite orkester. Han representerte Norge i Eurovision tre ganger: med «Mil etter mil», «Adieu» og «Do re mi».

Niendeplassen med «Do re mi» i 1983 ble hans beste internasjonale resultat. Siste deltakelse som konkurrerende artist var i 2005 med «My Heart Is My Home», som kom på fjerdeplass. I 2016 vendte han tilbake som pauseartist med «Voodoo».

«Voodoo» knytter også Teigen til Inger Lise Rypdal, som sang bidraget med stort orkester i 1976. Jeg har en egen oversikt over Inger Lise Rypdal for den som vil følge det navnet videre.

Album og utgivelser i tidsrekkefølge

Her har jeg valgt ut album og singler som gir noen faste punkter langs veien. Samleutgivelsene står merket for seg, så de ikke blandes sammen med studioalbumene.

Utkledd som meg selv ble hans siste studioalbum. Singelen «Ikke som alle andre», utgitt til 70-årsdagen i september 2019, ble den siste utgivelsen. For en kortere lytterunde ville jeg valgt sanger først og deretter gått videre til et album.

Sceneroller og priser

Teigen spilte Riff Raff i The Rocky Horror Show i 1977, Rudolphe i La Bohème i 1986 og bøddelen i Which Witch. I sistnevnte sang han «The Executioner», både i konsertversjonen og under oppsetningen i London i 1992. Det gir meg enda en grunn til å se utover Grand Prix når jeg lager oversikten.

Han mottok Spellemannprisens hederspris i både 1983 og 2009. I 2010 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 2012 ble han innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Jeg ville avsluttet lytterunden med en av sangene jeg startet med, heller enn med prislisten. Vil jeg deretter gå videre til et annet norsk sangnavn, har jeg også en oversikt over Erik Byes sanger.