Lillebjørn Nilsen sanger – de viktigste sangene og utgivelsene

Mine fem å begynne med

1. «Barn av regnbuen» (1973) – Singelen som ble gitt ut i 1973, og den sangen de fleste tenker på først når navnet Lillebjørn Nilsen nevnes.
2. Portrett (1973) – Gjennombruddsalbumet med hans egne tekster og melodier, og det ga Spellemannprisen 1973 i klassen visesang.
3. «Tanta til Beate» (1982) – Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet med denne sangen i 1982.
4. Byen med det store hjertet (1975) – Nilsen er særlig kjent for å ha tematisert dagliglivet i Oslo, og dette albumet står for meg som selve Oslo-platen.
5. Gitarkameratene (1989) – Sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde ble det to plateutgivelser og omfattende turneer.

Jeg har lyttet til Lillebjørn Nilsen i mange år, og det som slår meg hver gang, er hvor nær sangene hans er hverdagen. Han vokste opp i Uelands gate 8 ved Alexander Kiellands plass i Oslo, og nettopp dagliglivet i Oslo tematiserte han oftest i tekstene sine. Ifølge Jan Erik Vold sang Nilsen rent og med utpreget god timing, og det hører man godt.

Hvordan karrieren startet

Det begynte i 1966 med duoen The Young Norwegians, der han spilte sammen med Bjørn Morisse. Siden Morisse var den høyeste av de to, ble han kalt Store-Bjørn, og Bjørn Nilsen fikk kallenavnet Lille-Bjørn – det er altså der navnet kommer fra. I 1967 begynte han på musikklinjen på Hartvig Nissens skole i Oslo, der han traff Steinar Ofsdal, som ble med i gruppa. De ga ut noen singler på Troll Records og albumene Things on our mind og Music, før gruppa ble oppløst i 1968.

Han var sentral i den norske «visebølgen» fra rundt 1970, sammen med Øystein Sunde, Finn Kalvik og Ole Paus. Platedebuten som soloartist kom med Tilbake i 1971, og gjennombruddet kom i 1973 med albumet Portrett. Sist i 1970-årene deltok han i gruppa Ballade! sammen med Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad, og han turnerte ofte med Steinar Ofsdal.

Kjente sanger og samarbeid

Blant singlene finner jeg «Barn av regnbuen» og «Alle duene» – fra 1973, «Haba Haba» og «Kirsebæret» fra 1974, «Bysommer» og «Stilleste gutt på sovesal 1» fra 1979 og «Tanta til Beate» fra 1982. I 2006 sang han sammen med Pete Seeger på «Oleanna», og Seeger var også en av inspirasjonskildene hans, ved siden av Bob Dylan. Nilsen behersket en rekke instrumenter: gitar, munnharpe, trekkspill, hardingfele, munnspill og bouzouki.

Gitarkameratene ble dannet i 1988 med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer, men ble gjenopptatt i 2010. Samme år kom albumet Stilleste gutt på sovesal 1, og i 2012 Postkort fra Lillebjørn. Etter Nære Nilsen i 1993 ga han ikke ut nye sanger, med unntak av bidrag på hyllestalbum til Vidar Sandbeck og Erik Bye – på Bye-hyllesten sang han «Anna Lovinda». Du kan lese mer om Erik Bye og hans sanger hos meg.

Priser og utmerkelser

Nilsen ble tildelt seks spellemannpriser, enten som soloartist eller som medlem av en gruppe. Den første kom i 1974 for Portrett, og han vant senere blant annet Spellemannprisen 1980 med Ballade!, Spellemannprisen 1982 for Original Nilsen og to priser med Gitarkameratene i 1991, deriblant Årets Spellemann. I 2022 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og i 2023 fikk han hedersprisen under Spellemannprisen 2022. Ellers teller lista Gammleng-prisen i klassen vise i 1982, Prøysenprisen i 1983, Oslo bys kulturpris for 2004, St. Hallvard-medaljen i 2017 og Rockheim Hall of Fame i 2013, sammen med Nora Brockstedt og Anne Grete Preus. Oslo bys kulturpris fikk han med begrunnelsen om at han mer enn noen annen visekunstner har bidratt til Oslos identitet og stolthet som storby.

Albumene hans i oversikt

Forresten: gitarboka

Nilsen skrev også Lillebjørns gitarbok, som først kom i 1973 og senere i utvidet utgave i 1995. Den er oppgitt som den musikkpedagogiske læreboka eller viseboka med det høyeste opplaget i Norge noensinne. Han ga også ut flere visesamlinger hos Gyldendal, blant annet 31 viser i 1969 og barnevisene i Haba haba! fra 1977, med egne tegninger.

Jeg ville startet med Portrett og Gitarkameratene, og deretter gått videre til Byen med det store hjertet. Har du lyst til flere norske visesangere, kan du se oversikten min over musikk og verk eller lese om Inger Lise Rypdal og hennes sanger.