Mari Boine – joik, album og priser

Mine fem å begynne med

1. Gula Gula – hør stammemødrenes stemme (1989) – den jeg husker best er tittellåten, den åpnet joiken for meg
2. Goaskinviellja / Eagle Brother (1993) – rolig og sterk, fin å lytte til flere ganger
3. Leahkastin / Unfolding (1994) – jeg liker blandingen av salmesang og moderne lyd
4. Gávcci Jahkejuogu / Eight Seasons (2002) – den kom opp da lesesirkelen snakket om samisk musikk
5. Čuovgga Áirras / Sterna Paradisea (2009) – lys og vakker, den står ofte på hos meg

Jeg kom til Mari Boine ganske sent. Jeg hadde hørt navnet mange ganger, men det var først da jeg lånte Gula Gula på biblioteket i Skien at jeg forsto hva joik kunne være i moderne form. Hun er født Mari Brit Randi Boine i 1956, og het tidligere Mari Boine Persen.

I leseloggen min har jeg skrevet henne opp under Musikk og verk. Det er min egen oversikt, ikke noe faglig. Jeg skriver ned hva jeg har hørt og hva jeg syntes om det.

Hvem er Mari Boine?

Hun beskrives som norsk-samisk sanger, musiker og utøver av «verdensmusikk». Det jeg merker meg er at hun har fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å ta inn elementer fra jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke forskjellige kulturer.

Hennes første musikalske påvirkninger var læstadiansk salmesang og joik. Senere har hun utviklet dette i kombinasjon med andre folkemusikalske elementer, rock og jazz. Engasjement for samisk kultur og opprør mot undertrykkelse og fornorskingspolitikk har preget både livet og kunsten hennes. Kritikk av norske myndigheter og kirken er sentrale elementer i tekstene og budskapet.

Hun var professor II i musikk ved Høgskolen i Nesna fra 2008 til 2010. Det noterte jeg i margen, for det syntes jeg var stas.

Hva handler musikken om?

Gjennombruddsalbumet Gula Gula preges av en moderne uttrykksform med elektriske instrumenter, kombinert med tradisjonelle elementer fra både samiske og andre musikkformer. For meg ble det en døråpner. Jeg kjente ikke joiken fra før, utenom det man hører på NRK og TV 2 på lørdagskvelder.

Jeg ville startet med Gula Gula fra 1989. Sangen «Gula Gula (Hear the Voices of the Foremothers)» sitter i meg ennå. På samme album finner jeg også «Vilges Suola (White Thief)», «Du Lahka (Near You)», «Eadnán Bákti (To Woman)» og «Oppskrift For Herrefolk (Recipe for a Master Race)».

På Goaskinviellja fra 1993 liker jeg tittellåten «Goaskinviellja (Eagle Brother)», i tillegg til «Modjás Kátrin (Katrin Who Smiles)», «Mu Áhkku (My Grandma)» og «Ále Ále Don (Don’t Go… Not You)». På Leahkastin fra 1994 står «Gumppet Holvot / Ulvene hyler (The Wolves Howl)», «Áhččai / Til min far (To My Father)» og «Gilvve Gollát / Så dirt gull (Sow Your Gold)».

Senere album har jeg hørt litt spredt. Fra Idjagieđas / In the Hand of the Night fra 2006 husker jeg «Vuoi Vuoi Mu (Vuoi Vuoi Me)», «Idjagieđas (In the Hand of the Night)» og «Lottáš (Little Bird)». Fra Čuovgga Áirras / Sterna Paradisea fra 2009 har jeg notert «Lene Májjá», «Soria Moria Palássa (Soria Moria Palace)» og «De mana, ráhkásan (For My Daughter)». Det er litt som med ingebjørg bratland og inger lise rypdal i hylla mi, sterke kvinnestemmer jeg vender tilbake til.

Hvilke album har Mari Boine gitt ut?

Her er min oversikt slik jeg har skrevet den av. Jeg har ikke alle platene selv, men jeg liker å ha rekkefølgen samlet:

Hun deltar også på One World One Voice fra 1990, Twelve Moons fra 1992 og Visible World fra 1995 med Jan Garbarek, Warlords Rising fra 2005 med Future Prophecies, Beginner’s Guide to Scandinavia 3-CD set fra 2011 og Nordic Woman fra 2012.

Filmmusikken til Kautokeino-opprøret fra 2008 inneholder blant annet «Elen Skum», «Válddi vuoigna (The Spirit of Power)», «Deaivideapmi (Confrontation)» og «Doaivut ja vuoimmehuvvat (Hope and Defeat)». Kautokeino-opprøret står oppført med Amandaprisen 2008 for beste musikk og Kanonprisen 2008 for beste filmmusikk.

Hvilke priser har hun fått?

Dette er den lengste prislisten jeg har skrevet av på bloggen. Hun ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 2009, ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2015, og har vunnet fire Spellemannpriser, blant dem hedersprisen i 2018.

Spellemannprisen-oppføringene, både priser og nominasjoner, fordeler seg slik i oversikten min: Spellemannprisen 1989 i åpen klasse for Gula Gula – hør stammemødrenes stemme, Spellemannprisen 1993 i åpen klasse for Goaskinviellja, Spellemannprisen 1994 som kvinnelig artist for Leahkastin, Spellemannprisen 1996 i åpen klasse for Eallin, Spellemannprisen 2002 i åpen klasse for Eight Seasons, Spellemannprisen 2006 i åpen klasse for Idjagieđas – In the Hand of the Night, Spellemannprisen 2009 i åpen klasse for Sterna Paradisea, Spellemannprisen 2013 i folkemusikk/tradisjonsmusikk for Gilvve gollát – sow your gold, Spellemannprisens hederspris for Spellemannprisen 2017 utdelt i 2018, og Spellemannprisen 2024 i tradisjonsmusikk for Alva.

I tillegg står blant annet disse utmerkelsene oppført: Finnmark fylkes kulturpris 1991, Ole Vig-prisen 1992, Samerådets ærespris 1992, Áillohaš musikkpris 1993, Gammleng-prisen 1993 i åpen klasse, Nordlysprisen 1994, Brobyggerprisen 1994, Pillarguriprisen 2002, Nordisk råds musikkpris 2003, Årets budeie 2007, Anders Jahres kulturpris 2009, Norsk kulturråds ærespris 2009, statsstipendiat i statsbudsjettet for 2013, æresdoktor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i 2018, Paul Robeson-prisen 2019, Gammleng-prisen 2023 som veteran, NOPAs hederspris 2024, Edvard-prisen 2025 for tekst for Alva og Musikkforleggerprisen 2026 som årets ærespris.

Det kongelige hoff kunngjorde 18. september 2009 at kong Harald V hadde utnevnt henne til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke». Hun kom ut på frimerke 16. september 2011, da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister». Det synes jeg er noe eget å notere i leseloggen, ved siden av listene over bjørn eidsvåg sanger og stjernekamp vinnere.

Hvor ville jeg startet?

Jeg ville startet med Gula Gula, så Goaskinviellja og Leahkastin. Da får man begynnelsen og den moderne joiken med elektriske instrumenter. Etter det ville jeg tatt Eight Seasons og Sterna Paradisea. Det er min rekkefølge, skrevet hjemme ved kjøkkenbordet med kryssordet i fanget, på samme måte som når jeg sorterer erik bye sanger.