Karsten Warholm – karrieren, mesterskapene og rekordene

For meg er Karsten Warholm først og fremst knyttet til 400 meter hekk. Skal jeg velge én inngang til karrieren hans, blir det OL-finalen i Tokyo og tiden 45,94. Men jeg synes veien fram til dette løpet er verdt å få med: Han begynte ikke som en utøver som bare drev med lange hekkeløp.

Her har jeg samlet gjennombruddene, mesterskapene og rekordene i en rekkefølge jeg selv synes er lett å følge. Warholm hører også hjemme i oversikten min over kjente nordmenn og deres karrierer.

Hvem er Karsten Warholm?

Karsten Warholm er født i 1996 i Ulsteinvik og gikk på Hasund skole. Per november 2026 er han oppført med Dimna Idrettslag som klubb og Leif Olav Alnes som hovedtrener, mens Arve Hatløy tidligere var ungdomstrener.

Det er på 400 meter hekk han har vunnet de største internasjonale titlene. Samtidig omfatter karrieren både mangekamp, hopp, stafetter og løp uten hekker. Jeg synes den bredden gjør de tidlige resultatene interessante, også når det er hekkeløpene jeg først forbinder ham med.

Fra mange øvelser til ungdomsverdensmester

I ungdomsmesterskapet innendørs i 2011 vant Warholm 60 meter, 200 meter, 60 meter hekk, høydehopp og lengdehopp. Allerede denne listen viser hvor mange forskjellige øvelser han konkurrerte i.

Bredden fortsatte i 2012. I junior-NM vant han 110 meter hekk, høydehopp, lengdehopp og tresteg i U20-klassen. I Ungdomsmesterskapet samme år vant han også både sprintløp og hekkeløp, i tillegg til hoppøvelsene.

Det første internasjonale mesterskapsgullet kom i ungdoms-VM i Donetsk i 2013. Der vant han åttekamp med personlig rekord på 6451 poeng. Samme år vant han 110 meter hekk i senior-NM. For meg er dette et nyttig startpunkt: Warholm hadde allerede resultater i flere øvelser før 400 meter hekk ble den tydelige hovedsaken.

Når kom gjennombruddet på 400 meter hekk?

I 2014 satte Warholm norsk juniorrekord på 400 meter med 46,31 i Florø. Han deltok også i tikamp i junior-VM i Eugene, der han ble nummer ti. I senior-NM vant han 400 meter og delte seieren på 110 meter hekk med Vladimir Vukicevic.

I 2015 tok han sølv i tikamp under junior-EM med 7764 poeng. Samme år vant han både 400 meter og 400 meter hekk i NM og fikk kongepokalen. Jeg ville derfor ikke hoppet rett fra ungdoms-VM til seniortitlene når karrieren skal forklares.

På 400 meter hekk kom flere norske rekorder i 2016. Han løp på 49,62 i Florø, forbedret til 49,45 i Gøteborg og deretter til 48,84 i EM-semifinalen i Amsterdam. I OL i Rio vant han forsøksheatet med norsk rekord på 48,49, men gikk ikke videre fra semifinalen.

VM-gullet i London i 2017

Jeg ville startet med London om jeg skulle velge ett mesterskap som forklarer Warholms store gjennombrudd. Den 9. august 2017 vant han VM-finalen på 400 meter hekk med 48,35. Han ble dermed den første norske mannlige verdensmesteren i en løpsøvelse.

Sesongen rommet mer enn VM-gullet. Han vant 400 meter hekk under Bislett Games og det påfølgende Diamond League-stevnet i Stockholm. I U23-EM tok han gull på hekkedistansen og sølv på 400 meter uten hekker.

Han forbedret også den norske rekorden på 400 meter flatt til 44,87 i Florø. I NM vant han begge 400-meterøvelsene og fikk kongepokalen for tredje år på rad. Jeg synes resultatene fra denne sesongen viser hvorfor gjennombruddet ikke bare handler om én finale.

Europamester og nytt VM-gull

I Berlin i 2018 vant Warholm sitt første individuelle EM-gull som senior. Finaletiden på 400 meter hekk var 47,64, som også var norsk rekord og europeisk U23-rekord.

Året etter vant han 400 meter i innendørs-EM i Glasgow med 45,05. Det var norsk rekord og en tangering av den europeiske rekorden. Samme år arrangerte Warholm og Dimna IL innendørsstevnet Karsten Warholm International for første gang.

Utendørssesongen i 2019 ga nye europarekorder på 400 meter hekk. Under Bislett Games løp han på 47,33, og i Diamond League-finalen i Zürich forbedret han til 46,92. I VM i Doha forsvarte han tittelen med 47,42. Han gikk ubeseiret gjennom sesongen.

Hva skjedde i OL-finalen i Tokyo?

Den 1. juli 2021 satte Warholm verdensrekord på 400 meter hekk under Bislett Games. Tiden 46,70 var åtte hundredeler bedre enn Kevin Youngs rekord fra OL i Barcelona i 1992.

Den 3. august 2021 løp Warholm OL-finalen i Tokyo på 45,94. Han vant gull, forbedret sin egen verdensrekord og satte olympisk rekord. Mesterskapet het Sommer-OL 2020, selv om finalen ble løpt i 2021. Jeg tar med begge årstallene fordi de ellers er lette å blande.

Senere samme år vant han finalen i Zürich og dermed 400 meter hekk i Diamond League. Han ble også den første nordmannen som ble kåret til Årets mannlige friidrettsutøver i verden av Det internasjonale friidrettsforbundet.

Mesterskapene fra 2022 til 2026

I VM i Eugene i 2022 ble Warholm nummer sju. I EM i München samme år vant han derimot 400 meter hekk med 47,12, som var ny mesterskapsrekord. I Budapest i 2023 ble han verdensmester for tredje gang, denne gangen med 46,89.

I 2024 tok han sølv på 400 meter i innendørs-VM i Glasgow. Utendørs vant han EM-gull på 400 meter hekk med 46,98 og tok sølv på samme distanse i OL, bak Rai Benjamin.

I Chórzow i 2025 løp han på 46,28. Det var hans nest beste tid på 400 meter hekk og den tredje beste tiden i verden. I VM i Tokyo samme år endte han på femteplass.

EM i Birmingham i 2026 ga både individuelt gull og stafettgull. Warholm vant 400 meter hekk med mesterskapsrekorden 46,63. På 4 x 400 meter stafett vant han sammen med Amalie Iuel, Andreas Ofstad Kulseng og Henriette Jæger. Tiden 3.09,63 var norsk rekord og mesterskapsrekord.

Den 27. august 2026 mistet han verdensrekorden på 400 meter hekk til Alison dos Santos, som løp på 45,80 i Zürich. Warholm ble nummer to med 46,69. Derfor omtaler jeg 45,94 som hans personlige rekord og tidligere verdensrekord, ikke som den gjeldende verdensrekorden.

Karsten Warholms karriere i årstall

• 2013: Ungdomsverdensmester i åttekamp i Donetsk.
• 2015: Junior-EM-sølv i tikamp og kongepokal i NM.
• 2016: OL-semifinale på 400 meter hekk i Rio.
• 2017: Første VM-gull på 400 meter hekk, i London.
• 2018: Første individuelle EM-gull som senior, i Berlin.
• 2019: Gull i innendørs-EM på 400 meter og nytt VM-gull på hekk.
• 2021: Verdensrekord på Bislett, deretter OL-gull og 45,94 i Tokyo.
• 2022: EM-gull i München.
• 2023: Tredje VM-gull, i Budapest.
• 2024: EM-gull og OL-sølv på 400 meter hekk.
• 2026: EM-gull på hekk og stafett i Birmingham.

Hvilke løp ville jeg startet med?

Min korte rekkefølge er VM i London, OL i Tokyo og VM i Budapest. London gir gjennombruddet, Tokyo gir rekordløpet, og Budapest gir den tredje VM-tittelen. Deretter ville jeg gått tilbake til mangekampen for å forstå bredden i starten av karrieren.

Jeg liker slike karriereoversikter bedre enn en løs samling medaljer. Vil du følge flere idrettskarrierer, har jeg også oversikter om Petter Northugs karriere og Casper Ruuds karriere.