Anna-Eva Bergman: Livet og kunsten med gull og sølv
Kort svar
Kort svar: Anna-Eva Bergman (1909–1987) var en norsk maler og grafiker kjent for store, abstrakte malerier med bladmetall i gull og sølv. Fjell, stein, hav og horisonter var sentrale motiver, og reisen til Nord-Norge i 1950 ble et vendepunkt for kunsten hennes.
- Født
- 29. mai 1909 i Stockholm
- Død
- 24. juli 1987 i Grasse, Frankrike, ifølge Stiftelsen Hartung-Bergmans kronologi
- Yrke
- Maler og grafiker
- Kjent for
- Abstrakte naturmotiver med bladmetall
- Ekteskap
- Hans Hartung fra 1929 og på nytt fra 1957; Frithjof Lange fra 1944 til 1952
Hva kjennetegner kunsten hennes?
Hos Bergman blir naturen forenklet til tydelige former: et fjell, en stein, en måne eller en horisont. Skimrende metallflater møter mørke farger, og lyset er en viktig del av uttrykket.
Nasjonalmuseet beskriver hvordan motivene har røtter både i naturen og i arkitektur, litteratur, sagn og myter. Norske landskap var viktige, men hun hentet også inspirasjon fra Frankrike, der hun levde store deler av livet.
Bergman anså seg selv som norsk kunstner, ifølge Store norske leksikon. Vil du lese om flere norske kulturpersonligheter, finner du dem i oversikten over kjente nordmenn.
Vil du lese om flere profilerte navn, se Kjente nordmenn – karriere.
Utdanning i Oslo, Wien og Paris
Bergman studerte hos Axel Revold ved Kunstakademiet i Oslo i 1927–1928. Deretter var hun elev av Eugen Gustav Steinhof i Wien i 1928–1929, før hun studerte noen måneder hos André Lhote i Paris i 1929.
Tidlig i karrieren arbeidet hun figurativt. På begynnelsen av 1930-tallet var hun påvirket av nysaklighet, på tysk Neue Sachlichkeit, med kunstnere som Otto Dix og George Grosz som referansepunkter.
Hans Hartung og årene i Norge
I flere år malte hun lite. Under krigen studerte hun blant annet norsk middelalder, arkeologi, filosofi, arkitektur og geometri. Etter krigen tok hun opp maleriet igjen og beveget seg mot et mer forenklet uttrykk.
Årene i Norge falt sammen med andre verdenskrig. For den historiske bakgrunnen kan du lese om årsakene til andre verdenskrig.
Les også om Max Manus – motstandsmannen og historien bak filmen.
Nord-Norge og teknikken med bladmetall
Reisen til Nord-Norge i 1950 ble et vendepunkt. Landskapet gjorde sterkt inntrykk, og naturformene fikk en sentral plass i motivene hennes i årene som fulgte.
Rundt samme tid utviklet hun teknikken som ble kjennetegnet hennes: bladmetall kombinert med malte flater. Hun brukte ikke bare gull og sølv, men også kobber og bly.
Vårt Land har omtalt forbindelsen mellom Bergmans kunst, middelalderkunst og kirkekunst. Denne interessen gikk sammen med studiene hennes av geometri og arkitektur.
| Element | Kjennetegn |
|---|---|
| Materialer | Bladmetall av gull, sølv, kobber og bly |
| Motiver | Fjell, stein, hav, måner og horisonter |
| Farger og lys | Mørke farger mot skimrende metall |
| Former | Forenklede naturformer og geometri |
Utstillinger som ga internasjonal anerkjennelse
I 1958 hadde Bergman sin første separatutstilling ved Galerie de France i Paris. Året etter deltok hun på Documenta II i Kassel, der også Hans Hartung, Mark Rothko og Jackson Pollock var representert, ifølge Nasjonalmuseet.
I 1969 representerte hun Norge på São Paulo-biennalen i Brasil med 16 malerier i stort format. Hun fikk også store presentasjoner i Norge, blant annet i Kunstnernes Hus og på Henie Onstad Kunstsenter.
Utforsk også profilen av Jakob Oftebro.
| År | Utstilling eller milepæl |
|---|---|
| 1958 | Første separatutstilling ved Galerie de France, Paris |
| 1959 | Documenta II, Kassel |
| 1961 | Separatutstilling i Galleri KB, Oslo |
| 1966 | Stor utstilling i Kunstnernes Hus, Oslo |
| 1969 | Norges representant på São Paulo-biennalen |
| 1979 | Retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter |
| 2024 | «Hun blir Anna-Eva Bergman», Nasjonalmuseet |
Sentrale verk av Anna-Eva Bergman
Disse verkene viser flere av motivene og formatene hun arbeidet med:
| Verk | År |
|---|---|
| «Komposisjon» | 1951 |
| «N°4-1957 La grande montagne» | 1957 |
| «N°6-1960 Pyramide» | 1960 |
| «Polarnatt» | 1963 |
| «Blått fjell» og «Sølvfjell» | 1970 |
| «Deux roches séparées» | 1973 |
Det tredelte maleriet «Komposisjon» ble laget til den nye baren på Hotell Farris Bad i Larvik. Nasjonalmuseet omtaler det som det eneste utsmykningsoppdraget Bergman utførte.
Nasjonalmuseets utstilling i 2024
«Hun blir Anna-Eva Bergman» ble vist i Nasjonalmuseets Lyshall fra 14. juni til 24. november 2024. Utstillingen presenterte monumentale verk fra perioden 1950–1975, blant annet «La grande montagne» og «Pyramide».
«Komposisjon» var et sentralt verk og ble vist samlet for første gang siden 1956. Utstillingen er avsluttet, men Nasjonalmuseets nettside har en digital 3D-visning av den.
Hvor kan du finne verkene hennes?
Nasjonalmuseet har verk av Bergman i samlingen og en digital oversikt over arbeidene hennes. At et verk tilhører samlingen, betyr ikke nødvendigvis at det er utstilt når du besøker museet. Sjekk museets aktuelle informasjon før du planlegger turen.
For flere artikler om norsk fortid og kulturhistorie kan du besøke NorskeBloggens historiesider.
Se også saken om Aksel Hennie.
Brukte hun ekte gull og sølv?
Ja, hun brukte bladmetall av blant annet gull og sølv i maleriene. Kobber og bly inngikk også i materialene hennes.
Arbeidet hun bare med maleri?
Nei. Bergman var også grafiker. Stiftelsen Hartung-Bergmans katalog over grafikken hennes omfatter blant annet tresnitt, litografier og serigrafier.
Hvorfor omtales hun som norsk når hun ble født i Stockholm?
Hun flyttet til Norge som barn og tok deler av kunstutdanningen i Oslo. Ifølge Store norske leksikon anså hun seg selv som norsk kunstner, og norske landskap fikk stor betydning for kunsten hennes.
Kan du fortsatt besøke utstillingen fra 2024?
Nei, «Hun blir Anna-Eva Bergman» avsluttet 24. november 2024. Du kan se en digital 3D-visning på Nasjonalmuseets nettside.