Årsaker til andre verdenskrig: Hvorfor brøt krigen ut?

For å forstå krigsutbruddet må vi skille mellom forholdene som gjorde krigen mulig, og handlingene som utløste den. Økonomisk krise og politisk misnøye styrket ytterliggående bevegelser. Men det var særlig aggresjonen fra Tyskland og Italia i Europa og Japan i Asia som drev utviklingen mot krig, ifølge NDLA.

Hovedårsakene i korte trekk

Hvorfor skapte Versaillestraktaten bitterhet?

Versaillestraktaten fra 1919 var en del av fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Tyskland måtte avstå landområder, betale krigserstatninger og godta begrensninger på militæret. Mange tyskere opplevde vilkårene som ydmykende, og misnøyen ga næring til ønsket om å vinne tilbake det landet hadde mistet.

Nazistene og andre høyreorienterte grupper utnyttet også dolkestøtmyten: den uriktige forestillingen om at Tyskland hadde tapt fordi landet var blitt forrådt innenfra, ikke fordi hæren var beseiret. Ifølge United States Holocaust Memorial Museum ble myten brukt til å angripe Weimarrepublikken og spille på nasjonalistiske følelser.

Også seierherrene Italia og Japan var misfornøyde. Fredsoppgjøret hadde ikke innfridd deres territorielle ambisjoner, ifølge Store norske leksikon. Misnøyen med freden var dermed ikke begrenset til Tyskland.

Hvordan hjalp den økonomiske krisen Hitler til makten?

Børskrakket i 1929 og den påfølgende økonomiske krisen styrket nazistenes oppslutning. Samtidig hadde Weimarrepublikken problemer med å danne stabile regjeringer. Ifølge Sølvberget bidro ustabiliteten til misnøye med politikerne og ønsket om en sterk leder.

Nazistene fikk 2,6 prosent av stemmene ved riksdagsvalget i 1928. Ved valget i juli 1932 fikk de 37,3 prosent og ble det største partiet, ifølge den tyske Forbundsdagen. Det var en kraftig vekst, men ikke et flertall av stemmene.

Hitler ble utnevnt til rikskansler 30. januar 1933. Deretter avviklet nazistene demokratiet gjennom en kombinasjon av undertrykkelse og politiske vedtak. Riksdagsbrannen ble brukt som påskudd for å innskrenke rettigheter og slå ned på politiske motstandere.

Diktaturene ville utvide makten sin

I Italia kom Mussolini og fascistene til makten i 1922. I Japan fikk militaristiske krefter stadig sterkere innflytelse over den politiske ledelsen. Sammen med det nazistiske Tyskland ønsket disse statene å endre den internasjonale maktfordelingen og sikre seg større tilgang til markeder og råvarer, ifølge Store norske leksikon.

Ekspansjonen begynte før krigsutbruddet i Europa. Japan okkuperte Mandsjuria i 1931, og Italia invaderte Etiopia i 1935. Den internasjonale reaksjonen stanset ikke angrepene.

Tyskland og Italia knyttet tettere politiske bånd gjennom Berlin–Roma-aksen. De nærmet seg også Japan. Dette samarbeidet må likevel skilles fra tremaktspakten mellom Tyskland, Italia og Japan, som først ble undertegnet i 1940.

Hitler rustet opp og tok nye områder

Hitlers utenrikspolitikk utfordret begrensningene fra Versaillestraktaten. Tyskland innførte allmenn verneplikt i 1935 og sendte tropper inn i det demilitariserte Rhinlandet i 1936.

I mars 1938 ble Østerrike innlemmet i Tyskland gjennom Anschluss. Deretter krevde Hitler Sudetenland, grenseområder i Tsjekkoslovakia med en stor tyskspråklig befolkning.

I mars 1939 gikk tyske styrker videre og okkuperte de tsjekkiske områdene Böhmen og Mähren. Slovakia hadde dagen før erklært seg selvstendig under tysk press. Det er derfor upresist å si at Tyskland ganske enkelt okkuperte «resten av Tsjekkoslovakia».

Hva var ettergivenhetspolitikken?

Storbritannia og Frankrike forsøkte å unngå en ny krig ved å imøtekomme enkelte av Hitlers krav. Denne politikken kalles appeasement, eller ettergivenhetspolitikk.

München-avtalen i september 1938 ble det tydeligste eksemplet. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia inngikk en avtale som tvang Tsjekkoslovakia til å avstå Sudetenland til Tyskland.

Innrømmelsen stanset ikke Hitler. Okkupasjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 viste at ambisjonene hans gikk lenger enn å samle tyskspråklige områder. Ettergivenhetspolitikken hadde ikke sikret freden.

Hvilken rolle spilte Sovjetunionen?

23. august 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen en ikkeangrepspakt, ofte kalt Molotov–Ribbentrop-pakten. En hemmelig tilleggsprotokoll delte deler av Øst-Europa i tyske og sovjetiske interessesfærer og la opp til en deling av Polen.

Ifølge United States Holocaust Memorial Museum gjorde avtalen det mulig for Hitler å angripe Polen uten å frykte sovjetisk inngripen. Tyskland invaderte 1. september. Sovjetunionen invaderte Øst-Polen 17. september.

Storbritannia og Frankrike hadde lovet å støtte Polen. Etter å ha krevd at Tyskland stanset angrepet og trakk styrkene ut, erklærte de Tyskland krig 3. september 1939.

Tidslinje fra fredsoppgjøret til krigsutbruddet

Fra krigsutbruddet til okkupasjonen av Norge

Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Under okkupasjonen deltok blant andre motstandsmannen Max Manus i sabotasjeaksjoner. Han var medlem av Oslogjengen, en norsk aksjonsgruppe.

Vil du lese videre om norske personer og hendelser, finner du flere artikler i oversikten over historie på NorskeBloggen.

Vanlige spørsmål

Var Versaillestraktaten alene skyld i andre verdenskrig?

Nei. Fredsoppgjøret skapte misnøye, men økonomisk krise, diktaturenes fremvekst og aggressiv ekspansjon var også sentrale årsaker. Traktaten forklarer deler av bakgrunnen, ikke hele utviklingen fram mot krig.

Fikk Hitler flertall i et fritt valg?

Nei. Nazistene fikk 37,3 prosent ved valget i juli 1932 og ble størst, men hadde ikke flertall. Hitler ble utnevnt til rikskansler i januar 1933; diktaturet ble deretter etablert gjennom avviklingen av demokratiet.

Hva er forskjellen på bakenforliggende og utløsende årsaker?

Bakenforliggende årsaker er forhold som utvikler seg over tid, som økonomisk krise og politisk misnøye. Den utløsende hendelsen ved krigsutbruddet i Europa var Tysklands angrep på Polen 1. september 1939.

Hvorfor regnes krigsutbruddet fra 1. september og ikke 3. september?

1. september var dagen Tyskland angrep Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte Tyskland krig to dager senere. Datoene viser dermed til to forskjellige hendelser, ikke motstridende opplysninger.

Var andre verdenskrig en fortsettelse av første verdenskrig?

Noen historikere bruker dette perspektivet, ifølge Sølvberget, fordi konflikter og misnøye fra det første fredsoppgjøret bidro til den neste krigen. Det er en historisk tolkning, ikke en forklaring som alene dekker nazismens fremvekst eller diktaturenes ekspansjon.