Kort svar: Kjente 17. mai-sanger er «Ja, vi elsker dette landet», «Norge i rødt, hvitt og blått», «Sønner av Norge», «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Mellom bakkar og berg». Til feiring med barn hører også «Vi ere en nasjon, vi med», «Tenk at nå er dagen her» og «17. mai-sang for de små». «Ja, vi elsker» er Norges offisielle nasjonalsang.
Hvem skrev 17. mai-sangene?
Her finner du tekstforfattere og komponister til et utvalg kjente sanger. Listen er ikke en rangering etter hvor ofte sangene synges.
| Sang | Tekstforfatter | Melodi |
|---|---|---|
| Ja, vi elsker dette landet | Bjørnstjerne Bjørnson | Rikard Nordraak |
| Norge i rødt, hvitt og blått | Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg | Lars-Erik Larsson |
| Sønner av Norge | Henrik Anker Bjerregaard | Christian Blom |
| Gud signe vårt dyre fedreland | Elias Blix | Christoph Ernst Friedrich Weyse |
| Mellom bakkar og berg (Nordmannen) | Ivar Aasen | Ludvig Mathias Lindeman |
| Vi ere en nasjon, vi med | Henrik Wergeland | André Grétry |
| Tenk at nå er dagen her | Ågot Nickelsen | Melodien til «Mot i brystet» |
| 17. mai-sang for de små | Margrethe Munthe | – |
| Kongesangen | Nikolaj Fogtmann, omarbeidet av Gustav Jensen | God Save the King |
| No livnar det i lundar | Elias Blix | Ludvig Mathias Lindeman |
En strek i tabellen betyr at melodien ikke er oppgitt her. «Blant alle lande», med tekst av Ole Vig, er også med i Aktiv i Oslos oversikt over nasjonaldagens sanger.
«Ja, vi elsker»: Norges nasjonalsang
Bjørnstjerne Bjørnsons tekst ble først trykt 1. oktober 1859. Rikard Nordraak skrev melodien sannsynligvis i 1863–1864, og sangen ble framført første gang i 1864. Bjørnson bearbeidet teksten videre; dagens versjon har åtte vers.
Stortinget anerkjente «Ja, vi elsker dette landet» som Norges offisielle nasjonalsang 11. desember 2019. Vedtaket bekreftet en posisjon sangen allerede hadde fått gjennom lang tids bruk.
Skal du øve før feiringen, finner du mer på siden om teksten til «Ja, vi elsker». Ifølge Store norske leksikon synges vanligvis første vers og de to siste.
Hva sang man før «Ja, vi elsker»?
«Sønner av Norge» vant konkurransen om en ny nasjonalsang som Det Kongelige Selskab for Norges Vel utlyste i 1820. Henrik Anker Bjerregaard skrev teksten, og Christian Blom komponerte melodien.
Sangen ble mye brukt, også etter at «Ja, vi elsker» kom. Den var likevel aldri formelt vedtatt som Norges offisielle nasjonalsang.
Fedrelandssalmer og andre klassikere
«Gud signe vårt dyre fedreland» kalles også Fedrelandssalmen. Elias Blix skrev teksten i 1889 til en melodi av Christoph Ernst Friedrich Weyse fra 1816. Du kan lese mer om «Gud signe vårt dyre fedreland» og teksten på den egne sangsiden.
Blix skrev også «No livnar det i lundar», som har melodi av Ludvig Mathias Lindeman. Stavanger kommune har begge sangene i sin samling av 17. mai-sanger.
«Mellom bakkar og berg» er kjent som «Nordmannen». Ivar Aasen publiserte diktet i samlingen Symra i 1863. Lindeman skrev også en melodi til denne teksten.
«Kongesangen» er en hyllest til kongen, ikke Norges offisielle nasjonalsang. Den bruker samme melodi som den britiske nasjonalsangen «God Save the King». Les mer om «Kongesangen» og sangteksten.
Historien bak «Norge i rødt, hvitt og blått»
Teksten er skrevet av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg, og melodien av svenske Lars-Erik Larsson. Sangen fikk en sterk tilknytning til frigjøringen i 1945.
Ifølge Store norske leksikon er det uklart nøyaktig når teksten ble til. Den kjente fortellingen om at sangen ble skrevet og sensurert 10. august 1941, bygger på en sammenblanding med en annen revyvise, «Det skal lyse over by’n igjen».
| Dato eller år | Hendelse |
|---|---|
| 7. mai 1945 | Lalla Carlsen framførte sangen på Chat Noir etter at kapitulasjonsnyheten var kringkastet. |
| 12. mai 1945 | Chat Noir åpnet igjen, og sangen sto i det offisielle programmet. |
| 2022 | Et gjenfunnet opptak viste at revyvisen fra 1941 var en annen sang. |
Framføringen 7. mai ble møtt med enorm jubel. Koblingen til fredsdagene er en viktig del av sangens historie.
17. mai-sanger for barn
Vil du velge sanger til en feiring med barn, er disse tre aktuelle å begynne med:
- «Vi ere en nasjon, vi med»: Henrik Wergelands barnesang fra 1841, også kjent som «Smaagutternes Nationalsang», med melodi av André Grétry.
- «Tenk at nå er dagen her»: Ågot Nickelsens tekst om forventningene til dagen og gleden ved å gå i tog. Den synges til melodien fra «Mot i brystet».
- «17. mai-sang for de små»: Margrethe Munthes sang, kjent under førstelinjen «17. mai er vi så glad i».
Du finner teksten til «Tenk at nå er dagen her» hos Tønsberg kommune. Stavanger kommune publiserer blant annet «Vi ere en nasjon, vi med», mens Aktiv i Oslo har Munthes sang i sin oversikt.
Lokale sanger i Bergen og Skien
Nasjonaldagen har også lokale sangtradisjoner. NRK trekker fram «Nystemten» i Bergen, med tekst av Johan Nordahl Brun og melodi av Jean-Baptiste Lully, og «Skienssangen» i Skien, med tekst av Bjarne Olaussen og melodi av Abraham Hvidsten.
Skal du lage et sanghefte til en lokal feiring, kan du se etter bysangen i kommunens 17. mai-program. Avtal gjerne sangvalg og vers med dem som skal lede allsangen.
Kan sangtekstene brukes fritt?
Mange eldre originaltekster, blant annet av Bjørnson, Blix, Aasen og Wergeland, har falt i det fri. Det betyr at du kan gjengi dem uten å innhente tillatelse fra rettighetshaverne. Margrethe Munthes originaltekst til «17. mai-sang for de små» er også i fri bruk; hun døde i 1931.
Etter åndsverkloven er hovedregelen at opphavsretten varer i opphaverens levetid og 70 år etter utløpet av dødsåret. For fellesverk regnes fristen fra den lengstlevende opphaveren. Musikkverk der tekst og musikk er laget med henblikk på samme verk, har en egen regel om samlet vernetid.
«Norge i rødt, hvitt og blått» er fortsatt vernet per oktober 2026. Tekstforfatter Arild Feldborg døde i 1987, og komponist Lars-Erik Larsson døde i 1986. Full tekst gjengis derfor ikke her.
Skill mellom originalteksten, melodien, et nyere arrangement og en innspilling. Selv om en gammel tekst er fri, kan et nytt arrangement eller lydopptak fortsatt være beskyttet. At en sangtekst ligger på en nettside, betyr heller ikke at du automatisk kan kopiere den videre.
Skal du trykke et sanghefte eller arrangere en offentlig framføring med vernede sanger, bør du avklare rettighetene for den aktuelle bruken. TONO kan veilede om musikkrettigheter. Flere sangsider finner du i oversikten over musikk og sanger.
Vanlige spørsmål
Må vi synge alle åtte vers av «Ja, vi elsker»?
Nei. Vanligvis synges første vers og de to siste, ifølge Store norske leksikon. Avtal hvilke vers dere skal bruke før allsangen begynner.
Hva heter sangen som begynner med «17. mai er vi så glad i»?
Den heter «17. mai-sang for de små» og er skrevet av Margrethe Munthe.
Er «Gud signe vårt dyre fedreland» en annen nasjonalsang?
Den har uoffisiell status som fedrelandssang og kalles Fedrelandssalmen. Norges offisielle nasjonalsang er «Ja, vi elsker dette landet».
Kan jeg dele en ny innspilling av en gammel sang fritt?
Ikke nødvendigvis. En innspilling kan ha egne rettigheter selv om originalteksten og melodien har falt i det fri. Du må avklare tillatelsen til å bruke selve opptaket.
Hvor finner jeg tekstene til flere 17. mai-sanger?
Stavanger kommune og Aktiv i Oslo har samlinger med flere sangtekster. Tønsberg kommune publiserer blant annet «Tenk at nå er dagen her». Kontroller hvilke vers dere skal synge, og avklar rettighetene før du kopierer vernede tekster til et eget hefte.
Kilder
- Norges nasjonalsang – Store norske leksikon snl.no
- Ja, vi elsker dette landet – Store norske leksikon snl.no
- Stortingets møte 11. desember 2019 – vedtak om nasjonalsangen stortinget.no
- Norge i rødt, hvitt og blått – Store norske leksikon snl.no
- Ludvig Mathias Lindeman – Store norske leksikon snl.no
- God Save the King – Store norske leksikon snl.no
- Her er 17.mai-sangene du bør kunne – NRK nrk.no
- 17. mai-sanger – Stavanger kommune stavanger.kommune.no
- 17. mai-sanger – Aktiv i Oslo aktivioslo.no
- Tenk at nå er dagen her – Tønsberg kommune tonsberg.kommune.no
- Margrethe Munthe – Store norske leksikon snl.no
- Arild Feldborg – Store norske leksikon snl.no
- Lars-Erik Larsson – Store norske leksikon snl.no
- Åndsverkloven – § 11 om opphavsrettens vernetid lovdata.no
- TONO-hjelpen for kunder tono.no
- Bruk av andres musikk – Musikkontoret musikkontoret.no
Eivind Solberg driver NorskeBloggen og skriver om kjente nordmenn, TV, bøker, musikk, mat og historie. Feil rettes så snart de blir meldt.
