Ole Bull – kjente verk, fiolinspill og norsk folkemusikk
Kort svar
Ole Bull (1810–1880) var en norsk fiolinist og komponist i romantikken. Han skal ha komponert mer enn 70 verk, men bare omkring 10 er kjent i dag. Blant titlene er Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag og Polacca Guerriera.
Mine fem å begynne med
- Et Sæterbesøg (2010) – Jeg ville startet med versjonen for fiolin og strykere på innspillingen med Annar Follesø.
- Concerto Fantastico (2010) – E-mollkonserten er mitt neste valg fra samme utgivelse.
- La Verbena de San Juan (2010) – Verket har også navnet St. Hansnatt i Sevilla og gir enda en inngang til komponisten.
- A-durkonserten (2010) – Jeg ville valgt denne for å høre den komplette konserten.
- Concerto per il Violino in tre parte (2002) – Arve Tellefsens nypremiere i forkortet versjon er interessant som en annen vei inn i konsertstoffet.
Årstallene i valgene mine gjelder innspillingen i 2010 og nypremieren i 2002, ikke når musikken ble skrevet. Jeg har tatt med både den komplette A-durkonserten og den forkortede konsertfremførelsen. Det er to innganger til konsertmusikken, ikke fem forskjellige komposisjoner.
Hvilke verk av Ole Bull er kjent?
Jeg synes forskjellen mellom det store antallet komposisjoner og det lille antallet kjente verk er verdt å merke seg. Bull skal ha skrevet mer enn 70 verk. Bare omkring 10 er kjent i dag. Han improviserte mye og hadde en stor del av musikken i hodet.
Blant de kjente titlene er Recuerdos de Habana, Et Sæterbesøg, Sætergjentens søndag, I ensomme stunde og Polacca Guerriera. Jeg ville brukt disse navnene som en enkel huskeliste, fremfor å begynne med hele livshistorien. Flere musikkoversikter har jeg samlet under Musikk og verk.
Verk og fremførelser med årstall
Denne oversikten skiller mellom verk og fremførelse. Utgivelsen fra 2010 samlet Annar Follesø, Kringkastingsorkestret og dirigent Ole Kristian Ruud. Den kom i forbindelse med markeringen av Bulls 200-årsdag.
| År | Tittel | Type |
|---|---|---|
| 2002 | Concerto per il Violino in tre parte | Nypremiere i forkortet versjon med Arve Tellefsen |
| 2010 | A-durkonserten | Komplett konsert på album med Annar Follesø |
| 2010 | Concerto Fantastico | E-mollkonsert, verdenspremiere på album |
| 2010 | La Verbena de San Juan | Verk, også kalt St. Hansnatt i Sevilla, verdenspremiere på album |
| 2010 | Et Sæterbesøg | Tidligere ukjent versjon for fiolin og strykere på album |
Hvordan begynte Ole Bull som fiolinist?
Ole Bornemann Bull fikk undervisning av Johan Henrich Poulsen og senere Mathias Lindholm. Gjennom dem møtte han både tysk og fransk fiolintradisjon. Han skal ha fått sin første ordentlige fiolin som åtteåring og spilte noen av Paganinis Capricer som fjortenåring.
Planen om teologistudier i Christiania ble skjøvet til side av musikken. Bull fikk lederoppgaver i orkestre og teater, og begynte også å komponere. I 1831 deltok han i fremførelser av Waldemar Thranes Fjeldeventyret i Trondheim og Bergen.
Samme høst dro han til Paris. Der arbeidet han på egen hånd og oppsøkte musikere. I 1833 fikk han høre Paganini. Reisen gikk videre gjennom Sveits til Italia, hvor han både holdt konserter og arbeidet med sitt eget fiolinspill.
Hva var spesielt med fiolinspillet hans?
Jeg fester meg særlig ved hvor opptatt Bull var av å utvide det instrumentet kunne gjøre. Han utviklet virtuose effekter og en egen måte å spille firstemt på. Louis Spohr var kritisk og mente lignende teknikker allerede fantes hos andre komponister.
Konserten han kalte sitt opus 1, var skrevet for fiolin og symfoniorkester. Arbeidet fortsatte gjennom oppholdene i Italia. Den langsomme satsen skulle spilles på G-strengen, før musikken gikk videre mot en hurtig finale.
Bull fikk et stort publikum i Europa og USA og ble omtalt som Nordens Paganini. Han spilte flere ganger sammen med Franz Liszt. For meg er dette en påminnelse om at han ikke bare var et norsk kulturnavn, men en turnerende musiker med et internasjonalt publikum.
Hvorfor var Myllarguten viktig for Ole Bull?
Forbindelsen til Telemark gjør denne delen særlig interessant for meg. Bull skal ha møtt Myllarguten, Torgeir Augundson, sommeren 1831. De inspirerte hverandre, og Bull skrev ned slåtter etter ham. Da Bull reiste til Paris samme høst, hadde han med både hardingfele og slåttenedtegnelser.
Den 15. januar 1849 opptrådte Myllarguten i Logen i Christiania etter at Bull hadde arbeidet for konserten. Publikumstallet var 1500, mens 700 ikke kom inn. Ivar Aasen var blant tilhørerne.
Jeg synes dette viser en viktig side ved Bull: Han brukte også sin egen posisjon til å løfte frem folkemusikken. Interessen fortsatte gjennom livet, blant annet med turneer sammen med Knut Fosslia i Amerika i 1860-årene.
Hva betydde Ole Bull for norsk kulturliv?
I 1850 grunnla Bull Det norske Theater i Bergen. Han knyttet først Henrik Ibsen og deretter Bjørnstjerne Bjørnson til teateret, som ble en forløper for Den Nationale Scene. Han var også mentor for Edvard Grieg og inspirerte ham til å komponere nasjonal musikk.
Jeg synes derfor det blir for snevert å se ham bare gjennom verklisten. Fiolinspill, folkemusikk og teater hørte sammen i arbeidet hans. Ole Bull Akademiet, etablert på Voss i 1976, fører navnet videre gjennom formidling av norsk folkemusikk og folkedans.
Hvilke filmer handler om Ole Bull?
Himmelstormeren hadde kinopremiere i 2006. Aslak Aarhus regisserte, og Henning Kraggerud fremstilte Bull. Filmen kombinerte dramatiserte hendelser, korrespondanse og opptak fra steder der Bull hadde reist og opptrådt.
Dokumentaren Ole Bulls tone hadde premiere på NRK i 2010. Den følger Eldbjørg Hemsing og Ragnhild Hemsing på leting etter Bulls musikalske uttrykk. Filmen vant senere Gullrosen i kategorien Art and Documentary ved Festival Rose d’Or i Luzern.
Vil jeg gå videre til norske sangoversikter, velger jeg gjerne en annen retning: Erik Byes sanger eller Alf Prøysens kjente sanger med år og bakgrunn. Til Ole Bull ville jeg likevel vendt tilbake gjennom fiolinen og forbindelsen til Myllarguten.
Kilder
- Ole Bull – Wikipedia (bokmål) (hentet 13.11.2026)