Oslogjengen – medlemmene og de viktigste aksjonene

Hvem var med i Oslogjengen?

Store norske leksikon oppgir disse elleve medlemmene:

• Andreas Aubert
• Viggo Axelssen
• Gregers Gram
• Henrik Hop
• William Houlder
• Max Manus
• Martin Olsen
• Arthur Pevik
• Birger Rasmussen
• Gunnar Sønsteby
• Edvard Tallaksen

Antallet omtales også som tolv, blant annet i Dagsavisen. Listen ovenfor følger Store norske leksikons avgrensning av gruppen.

Sønsteby ledet aksjonsarbeidet. Max Manus og Gregers Gram deltok sammen med ham i sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor 18. mai 1944, en sentral aksjon i gruppens tidlige virksomhet.

Hvorfor ble gruppen opprettet?

Våren 1944 ville NS-regimet innkalle unge menn til Arbeidstjenesten. Hjemmefrontledelsen fryktet at dette kunne bli et første skritt mot tvungen tjeneste for den tyske krigsmakten, ifølge Store norske leksikon.

Milorgs sentralledelse tok derfor i bruk spesialtrente operatører fra Kompani Linge til å ødelegge registre og kartoteker. Sønsteby fikk oppgaven med å koordinere aksjonene.

For bakgrunnen til krigen kan du lese om årsakene til andre verdenskrig.

Gunnar Sønsteby – mannen bak «Nr. 24»

Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby ble født på Rjukan 11. januar 1918 og døde 10. mai 2012, 94 år gammel. Han brukte flere dekknavn under krigen, blant annet «Erling Fjeld» og «Nr. 24».

Etter å ha unnsluppet Gestapo i 1943 dro han til Storbritannia og fikk opplæring i Kompani Linge. Han returnerte til Norge med fallskjerm og fikk senere en sentral rolle som aksjonsleder, ifølge Krigskorset.no.

For krigsinnsatsen mottok han Krigskorset med tre sverd og en rekke andre norske og utenlandske utmerkelser. Han var Norges høyest dekorerte borger.

Oslogjengens viktigste aksjoner

Aksjonene rettet seg blant annet mot arbeidsmobilisering, industri og transport. Tabellen viser et utvalg i kronologisk rekkefølge. Datoene følger Store norske leksikons omtale av Gunnar Sønsteby og Oslogjengen.

Arbeidsmobilisering og rasjoneringskort

Sprengningen i Akersgata ødela kartoteker og lister som skulle brukes til innkalling av unge menn. Kampen mot arbeidsmobiliseringen fortsatte med nye aksjoner gjennom sommeren.

9. august kapret gruppen en last med 75 000 rasjoneringskort. Kortene bidro til å motvirke NS-regimets forsøk på å tvinge unge menn som hadde gått i dekning, tilbake ved å begrense tilgangen deres til mat.

Industrisabotasje og jernbane

Svovelsyrefabrikker, flydeler, lokomotiver og våpenproduksjon var blant målene sommeren og høsten 1944. Aksjonene skulle ramme virksomhet som var viktig for den tyske krigsmakten.

Sprengningen av NSBs administrasjonsbygg inngikk i Operasjon Betongblanding 14. mars 1945. Dette var et større, koordinert angrep mot jernbanen for å forsinke tyske troppetransporter.

Likvidasjonen av Karl Marthinsen

Oslogjengen drepte statspolitisjef Karl Marthinsen i Blindernveien 8. februar 1945. Beslutningen var tatt av Milorgs sentralledelse i samråd med den sivile hjemmefrontledelsen.

Aksjonen ble fulgt av omfattende represalier. Ifølge Store norske leksikons biografi om Marthinsen ble 34 nordmenn dømt til døden, og 29 av dem henrettet.

Var kuppet mot Norges Bank en Oslogjengen-aksjon?

Kuppet mot Norges Bank forbindes ofte med Oslogjengen, men fant sted i 1942 – før gruppen ble samlet i 1944. Det var en tidligere aksjon der Sønsteby hadde en viktig rolle.

Ifølge Norges Bank fikk Sønsteby i september 1942 låne trykkplater til 10- og 100-kronesedler med hjelp fra ansatte i seddeltrykkeriet. Han smuglet dem til Stockholm, der de ble kopiert. Originalene ble levert tilbake, mens kopiene ble sendt til London.

Formålet var å skaffe sedler til finansiering av motstandsarbeidet. Det er derfor mer presist å omtale dette som en del av Sønstebys motstandsvirksomhet enn som en aksjon utført av den senere Oslogjengen.

Hva skjedde etter frigjøringen?

Etter frigjøringen fikk gruppen vakt- og kontrolloppgaver. Medlemmene tjenestegjorde også som livvakter for kongefamilien, en tjeneste som varte til slutten av september 1945.

Sønsteby flyttet senere til USA og vendte tilbake til Norge i 1949. Han arbeidet i næringslivet og brukte etter hvert mye tid på å fortelle skoleungdom om krigen, ifølge Krigskorset.no.

Filmen «Nr. 24» og Erling Solheim

Spillefilmen «Nr. 24» fra 2024 handler om Gunnar Sønsteby og motstandsarbeidet. Sjur Vatne Brean spiller den unge Sønsteby, mens Erik Hivju spiller ham som eldre.

Erling Solheim var ikke bare en oppdiktet filmfigur. Lokalhistoriewiki omtaler Karl Erling Øhrn Solheim som en tidligere venn av Sønsteby og registrerer at han ble likvidert av Milorg på Rjukan 27. februar 1945 etter at et angiverbrev ble snappet opp. Filmscenene bør likevel ikke leses som en ordrett gjengivelse av historiske samtaler.

Hvor står Sønsteby-statuen?

Statuen av Gunnar Sønsteby med sykkel står i Karl Johans gate i Oslo, ikke på Rådhusplassen. Per Ung laget skulpturen, som opprinnelig ble avduket på Solli plass i 2007 og flyttet til Karl Johans gate 11. januar 2014.

Du finner også en minneplakett over sabotasjeaksjonen ved Akersgata 55. Flere artikler om norsk fortid finner du i historieoversikten vår.

Vanlige spørsmål

Var Oslogjengen og Milorg det samme?

Nei. Oslogjengen var en egen aksjonsgruppe med medlemmer fra Kompani Linge som utførte oppdrag for Milorgs sentralledelse. Milorg var en langt større motstandsorganisasjon.

Hvorfor ble Sønsteby kalt «Kjakan»?

Ifølge Dagsavisen kom tilnavnet av at han på spøk introduserte seg som «Umulius Kjakabråten». «Nr. 24» var et av dekknavnene hans under krigen.

Overlevde alle medlemmene krigen?

Nei. Gregers Gram og Edvard Tallaksen døde i november 1944. Gram ble drept av tyske politifolk, mens Tallaksen ble tatt til fange og senere tok sitt eget liv i fengselet på Akershus festning.

Skrev Gunnar Sønsteby en bok om motstandsarbeidet?

Ja. «Rapport fra Nr. 24» kom første gang ut i 1960. Der fortalte Sønsteby om sitt eget arbeid under okkupasjonen.