Roald Amundsen – polarferdene, prestasjonene og karrieren

Min inngang til Roald Amundsen er Sydpolen. Jeg ville likevel begynt tidligere for å få oversikt over karrieren hans: med sjømannsutdanningen, erfaringen fra «Belgica» og årene med «Gjøa». Da blir det lettere å se hvordan kunnskap om skip, hunder, utstyr og planlegging fulgte ham videre.

Amundsen ble feiret som nasjonalhelt i årene etter Norges uavhengighet i 1905. For meg er det mer interessant å følge arbeidet bak prestasjonene enn å stoppe ved heltestempelet. Han hører hjemme i min oversikt over kjente nordmenn og karrierene deres, men yrkesveien hans var langt fra vanlig.

Hvordan ble Roald Amundsen polfarer?

Roald Engelbregt Gravning Amundsen ble født i 1872. Han begynte på medisinstudier, men avbrøt dem som 21-åring. Fridtjof Nansens kryssing av Grønland i 1888 inspirerte ham til å satse på oppdagelsesreiser.

Først måtte han skaffe seg erfaring til sjøs. Den første hyren fikk han på et selfangstskip. Han tok styrmannseksamen ved Christiania Sjømandsskole 1. mai 1895 og skippereksamen i 1905.

Jeg synes denne delen av karrieren er verdt å ha med. Amundsen gikk ikke rett fra en idé til en polrekord. Han skaffet seg sjøerfaring og formell utdanning før de store ekspedisjonene han selv ledet.

Hva lærte han på «Belgica»?

Amundsen deltok på Belgica-ekspedisjonen i 1897–1899. Den belgiske forskeren Adrien de Gerlache hadde planlagt ferden til Antarktis, med den magnetiske sydpolen som mål.

Dette var den eneste ekspedisjonen Amundsen deltok på uten selv å være leder. Under overvintringen oppstod det uenighet om ledelsen. En kontrakt slo fast at ekspedisjonen alltid skulle være under belgisk ledelse, noe som begrenset Amundsens mulighet til å overta.

Etter ferden ble han tildelt den belgiske Leopoldsordenen. Deretter begynte han å forberede sin egen ekspedisjon med «Gjøa». Jeg ser «Belgica» som en viktig del av læretiden hans, før han selv fikk ansvaret for både planene og gjennomføringen.

Når seilte Amundsen gjennom Nordvestpassasjen?

Ekspedisjonen med «Gjøa» varte fra 1903 til 1906. Amundsen ledet den første kjente gjennomseilingen av Nordvestpassasjen, forbindelsen mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Jeg bruker hele tidsrommet når jeg omtaler ferden, fordi den omfattet langt mer enn avreisen i 1903.

Mannskapet tilbrakte to vintre ved Gjøahavn, som i dag heter Gjoa Haven, i Nunavut i Canada. Her utførte de magnetiske målinger. Amundsen og Peder Ristvedt undersøkte også området ved den magnetiske nordpolen og fant en ny posisjon for polpunktet.

Amundsen lærte arktiske overlevelsesteknikker av Netsilik-befolkningen. Han studerte klærne deres og lærte å bruke trekkhunder. For meg er dette et av de viktigste punktene i karrieren: erfaringen fra menneskene som kjente forholdene, fikk betydning for senere ferder.

«Gjøa» forlot den arktiske øygruppen 17. august 1905, men måtte overvintre igjen. Amundsen reiste over land til en telegrafstasjon i Eagle City og sendte melding om at målet var nådd 5. desember 1905. Skipet kom til Nome 31. august 1906.

Hvordan nådde ekspedisjonen Sydpolen?

Etter Nordvestpassasjen planla Amundsen en ferd til Nordpolen. Da han fikk nyheten om at Robert Peary hadde nådd polpunktet, endret han målet til Sydpolen. Mannskapet på «Fram» fikk vite om endringen på Madeira. Alle valgte å fortsette.

Forberedelsene handlet mye om detaljer. Depotene ble merket med snøvarder og flagg. På tvers av kursen ble det satt ut nummererte flagg, slik at ekspedisjonen lettere kunne finne forsyningene selv om de kom ut av kurs.

Olav Bjaaland arbeidet med sledene gjennom vinteren. Han modifiserte eldre sleder og bygde nye, lettere varianter. Jeg merker meg nettopp slikt arbeid: lettere utstyr og tydelig merking kunne få stor betydning langt fra basen.

Et første forsøk begynte 8. september 1911, men måtte avbrytes da kulden tiltok. Tilbaketuren var dårlig organisert, og Hjalmar Johansen kritiserte Amundsen. Etterpå ble gruppen som skulle mot polpunktet, redusert fra åtte til fem. Johansen, Kristian Prestrud og Jørgen Stubberud fikk i stedet oppgaven med å utforske Edward VII Land.

Ferden fra Framheim til polpunktet

Amundsen, Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting startet fra Framheim 19. oktober 1911. De hadde fire sleder og 52 hunder. Ruten gikk sørover over Rossbarrieren og videre opp Axel Heiberg-breen til polplatået.

I desember 1911 nådde de det geografiske Sydpolpunktet som den første ekspedisjonen. Robert Scott kom frem 17. januar 1912, 34 dager etter Amundsen.

Amundsens gruppe var tilbake i Framheim 25. januar 1912. Turen hadde tatt 99 dager, mot de 100 dagene han hadde beregnet. De hadde tilbakelagt i underkant av 3000 kilometer. Jeg synes sammenhengen mellom beregningen og gjennomføringen sier mye om planleggingen, selv om ruten og forholdene også spilte inn.

Hva var målet med «Maud»?

Amundsen kontraherte sitt eget polarskip i 1916. Det ble sjøsatt i 1917 og fikk navnet «Maud». Fra 1918 til 1920 ledet han ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen.

Planen var å seile langs Sibir og la skipet drive med isen over Polhavet. Ferden hadde en tydelig vitenskapelig profil, med geofysikeren Harald Ulrik Sverdrup om bord. Skipet frøs fast flere ganger uten å komme inn i den ønskede driften.

I juni 1922 vendte Amundsen tilbake til «Maud» i Nome med to fly. Nå dreide interessen hans mot luftfart. Ekspedisjonen ble delt: Amundsen skulle forsøke å fly over polen, mens Wisting skulle fortsette planen med skipet. Flyforsøkene lyktes ikke, men de vitenskapelige undersøkelsene fra ekspedisjonen ga resultater.

Hvordan brukte Amundsen fly og luftskip?

Interessen for fly hadde begynt tidligere. Etter en flytur i San Francisco i 1913 ønsket Amundsen å lære å fly selv. Han tok Norges første sivile flysertifikat på Gardermoen 11. juni 1914.

I 1926 nådde han Nordpolen med luftskipet «Norge». Det forlot Ny-Ålesund 11. mai 1926 og passerte polpunktet neste dag, før ferden fortsatte til Teller i Alaska. Umberto Nobile hadde tegnet og bygd luftskipet og førte det på reisen.

Påstandene fra tidligere nordpolekspedisjoner er omdiskuterte. Jeg ville derfor ikke uten forbehold kalt Amundsen den første på Nordpolen. Amundsen og Wisting var derimot de første som nådde begge de geografiske polpunktene.

Roald Amundsens karriere i årstall

• 1895: Tok styrmannseksamen ved Christiania Sjømandsskole.
• 1897–1899: Deltok på Belgica-ekspedisjonen.
• 1903–1906: Ledet «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen.
• 1911: Ledet den første ekspedisjonen til Sydpolen.
• 1914: Tok Norges første sivile flysertifikat.
• 1918–1920: Ledet «Maud» gjennom Nordøstpassasjen.
• 1926: Nådde Nordpolen med luftskipet «Norge».
• 1928: Ble Norsk Aero Klubbs første formann og deltok i letingen etter Nobile.

Hva skjedde på den siste ferden?

Da Nobiles luftskip «Italia» havarerte, meldte Amundsen seg til redningsaksjonen. Han dro fra Tromsø med den franske flybåten «Latham» 18. juni 1928. Flyet forsvant. Det antas å ha havarert nær Bjørnøya, men hendelsesforløpet er fortsatt uklart.

Jeg ville startet med «Gjøa» og Sydpolen for å bli kjent med Amundsens offentlige karriere, og deretter fulgt overgangen til luftfart. Vil jeg skifte til andre norske livsløp, har jeg også oversiktene om Max Manus og historien bak filmen og Sonja Henies karriere.